Enklaven

For informasjon om ekslaver og enklaver, se enklave og eksklave.

Enklaven (også kalt Det frie Libanon) var et område erklært av den kristne israelskvennlige libanesiske major Saad Haddad i 1979 etter Israels invasjon av Libanon. Det strakte seg fra Middelhavet i vest til de israelsk-okkuperte Golanhøydene i øst, og var under kontroll av Haddads sørlibanesiske hær (kalt De facto forces, South Lebanese Army). Hovedkvarteret lå i byen Marjayoun.

FN oppfattet dette som en de facto israelsk sikkerhetssone, og ga det betegnelsen «Enklaven». Området var 3-10 km dypt og 73 km langt, beliggende nord for den israelske grensen, og grenset mot UNIFILs teiger i nord.

Da Israel trakk seg tilbake fra Libanon i 1983, forble Enklaven et de facto israelsk-kontrollert område (også kalt ICA – Israeli Controlled Area) under kontroll av Haddads styrker. Etter Haddads død i januar 1984 overtok general Antoine Lahad kommandoen. Ved den fullstendige israelske tilbaketrekkingen fra Libanon i mai 2000 gikk Enklaven i oppløsning, og SLA-ledelsen søkte asyl i Israel.