Enhanced Graphics Adapter
Enhanced Graphics Adapter (EGA) er en IBM PC skjermstandard, som befinner seg mellom CGA og VGA når det gjelder antall farger og oppløsninger. Standarden ble introdusert i 1984 av IBM i forbindelse med lanseringen av deres nye PC-AT. EGA kan vise opp til 16 farger om gangen og maksimum oppløsning er 640×350 piksler. EGA-kortet har 16KB ROM, som utvider system-BIOSen slik at det kan utføre flere grafikkfunksjoner, og Motorolas MC6845 videoadressegenerator.
Hver av de 16 fargene blir tildelt en unik RGB fargekode via en palettmekanisme når kortet kjører i 640×350-modus. EGA lar deg velge fargene fra en palett på totalt 64 farger (to bit per piksel for rød, grønn og blå). EGA inkluderer også 640×200- og 320×200-modusene fra CGA. Bare de 16 CGA/RGBI-fargene er tilgjengelige i disse modusene. Den originale CGA-modusen er også inkludert, selv om EGA er ikke 100% hardware-kompatibelt med CGA. Man kan også få EGA til å drive en MDA-monitor ved å konfigurere bryterne på kortet. Det er bare 640×350 som vil virke i denne modusen.
EGA-kort bruker ISA-bussen, og de kom først ut i 8-bit versjoner. Det enkleste kortet fra IBM kom med 64KB videominne, som var akkurat nok til å håndtere monokrom, høyoppløselig grafikk. Det var dog nok til at man fikk alle fargene i 40×200 og 320×200. Det ble til slutt vanlig at EGA-kort, og klonene, kom med 256KB videominne. Kort fra blant annet ATI og Paradise hadde flere grafikkmoduser, slik som 640×400, 640×480 og 720×540, så vel som automatisk monitortypedeteksjon. Noen av dem hadde også en spesiell 400-linjers interlace-modus for CGA-monitorer.
EGA-standarden ble gjort umoderne ved introduksjonen av VGA av IBM i april 1987 for deres nye PS/2-maskiner.
En annen standard med et like langt liv var Professional Graphics Controller, som var mye mere kraftig enn EGA. Den ble også introdusert av IBM.
Pinout og signalspesifikasjon[rediger | rediger kilde]
| Pinne | Signal |
|---|---|
| 1 | Jord |
| 2 | Intensitet, rød |
| 3 | Rød |
| 4 | Grønn |
| 5 | Blå |
| 6 | Intensitet, grønn |
| 7 | Intensitet, blå |
| 8 | Horisontal synk |
| 9 | Vertikal synk |
| Type | Digital, TTL |
|---|---|
| Oppløsning | 640h x 350v x 16f, andre moduser også tilgjengelig |
| H-frekvens | 15.7/21.8kHz |
| V-frekvens | 60Hz |
| Farger | 16/64 |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Mueller, Scott (1992). Upgrading and Repairing PCs, Second Edition. Que Books. ISBN 0-88022-856-3.