Engelsk springer spaniel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Engelsk springer spaniel
Nordfolk spaniel, springer spaniel, engelsk springer, springer
Engelsk springer spaniel
Hundetype Apporterende hunder, spaniel
Opprinnelse Storbritannia
Egenskaper Familiehund, jakthund
Forventet livsløp 10-14
Størrelse mellomstor (16-25 kg)
Passer for aktive
Anerkjennelser
FCI Gr. 8 seksjon 2
AKC Sporting
CKC Sporting
KC Gundog
UKC Gun Dog Breeds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Engelsk Springer Spaniel (FCI #125) er en apporterende fuglehund. Tidligere var rasen også kjent som Nordfolk spaniel. Rasen ble første gang akseptert av The Kennel Club i 1902.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Engelsk springer spaniel er trolig en av de eldste spanieltypene. Typen var opprinnelig en kortjager, men regnes i dag helst som en apporterende fuglehund.

Foruten clumber spaniel har alle spanielene en opprinnelse fra såkalte landspaniels, som eksisterte på midten av 1700-tallet. Engelsk springer spaniel og cocker spaniel ble først delt i to hunderaser mot slutten av 1800-tallet. Stamboka, som går tilbake til 1813, var før de ble skilt felles.

Engelsk springer spaniel ble tidligere kalt Norfolk spaniel, fordi Hertugen av Norfolk hadde stor innflytelse på rasens utvikling mot slutten av 1800-tallet. Navnet «springer» kommer fra at den tidligere ble bruk til å springe eller støte opp fugl, som fløy i jegerens nett. Jaktformen var altså svært ulik f.eks.setterenes, da springeren skal jage innenfor børsens rekkevidde.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hodet er middels langt, temmelig bred skalle, ganske bred og dyp snute, markert stopp. Øynene er mørk nøttebrune med et vennlig og livfullt uttrykk. Ørene er forholdsvis lange og henger inntil hodet. Kroppen har et ganske bredt, dypt bryst med godt buete ribben. Halsen er ganske lang og tørr. Bena er ikke så lange, men har en sterk benstamme. Potene runde, halen lang. Pelsen er lang, tett og bløt, men mykt hårlag på ansikt og snute.

Høyde: Standarden sier ca. 51 cm uansett kjønn, men 50-54 cm er vanlig hos hanner og 48-51 cm hos tisper. Hannen er vanligvis både høyere og tyngre enn tispene. Hunder fra rene jaktlinjer er ofte lettere bygget og noe mindre fysisk, mens hunder fra tradisjonelle utstillingslinjer kan være noe høyere.

Farge: Leverbrun og hvit eller svart og hvit, eller disse farger med brune tan-tegninger. Mengden hvite tegninger kan variere mye, også mengden med spetter i det hvite.

Stell: Pelsen er lang og silkeaktig og man må kamme og gre den regelmessig. Kvister, matrester og rusk har en tendens til å feste seg i de lange ørene samt i det lange behenget på kropp og ben, og pelsen må derfor kammes regelmessig. Pelsen rundt øregangene samt på potene må klippes jevnlig, minst en gang i måneden. I røyteperiodene samt før utstilling er det viktig med litt ekstra pelsstell.

I dag eksisterer det to grunnleggende avlslinjer med engelsk springer spaniel. En rettet mot eksteriøret, den andre mot bruksegenskaper. Sistnevnte linje består av individer som typisk er smalere og lettere av type. Disse foretrekkes ofte som tjenestehunder, for eksempel som søkshunder og spesialsøkshunder.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Engelsk springer spaniel regnes som en vennlig og åpen hund. En ypperlig turkamerat og en god familiehund for aktive mennesker. Den engelske springeren er i følge rasestandarden vennlig, glad og medgjørlig. Som støtende fuglehund må den være kontaktsøkende og lettdressert, da den skal jobbe innenfor skuddhold og der støte opp viltet for jegeren. Arbeidslyst, evne og vilje til samarbeid med eier/fører gjør at den også er meget velegnet som sporhund, lydighetshund og spesialsøkshund.

Det finnes eldre studier der rasen er representert med uønskede karaktertrekk (se under), men både i Storbritannia og i Norden er den engelske springer spaniel anno 2012 en lett-trent, omgjengelig hund med få kjente atferdsproblemer.

Studier gjort i USA viser imidlertid at denne hunderasen er overrepresentert med hensyn til aggresjonsatferd mot sine eiere.[1] Aggresjonsproblemene med rasen støttes av flere uavhengige studier, blant annet Borchelt, 1983[2]; Landsberg, 1991[3]; Line and Voith, 1986.[4] Endringer i neurotransmitternivåene hos engelsk springer spaniel antyder en genetisk årsak, der et enkelt gen kan vise seg å være ansvarlig. Reisner m.fl. (1996) hevder at det kan se ut som om at hunderasen har reduserte stoffskiftenivåer av serotonin og dopamin.[5] En spørreundersøkelse blant springer-eiere i USA viste at mer enn 20% av hundene i undersøkelsen hadde bitt folk.[6]

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Engelsk springer spaniel blir kalt «all round hunden» fordi den er så allsidig. Den regnes som en god jakthund og er meget godt egnet som sporhund. Mange bruker springer som ettersøkshund for hjortevilt. Politi og Tollvesen bruker rasen som narkotikahund og bombehund. Rasen gjør det også godt i lydighetsringen og på agilitybanen.

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Spot «Spotty» Fetcher (1989 – 2004) var en av president George W. Bush sine hunder. Hun var oppkalt etter Scott Fletcher, en baseballspiller hos Texas Rangers. Spot ble født i Det Hvite Hus og datter av Mildred Kerr Bush, også kjent som Millie. Hennes far var Tug Farish fra Lane's End Farm i Kentucky. Hennes søsken, Ranger, døde i 1993 av kreft. Spot døde etter en rekke slag 14 år gammel. Hun var det eneste kjæledyret som har bodd i Det Hvite Hus to ganger.
  • Buster er tilknyttet Royal Army Veterinary Corps (RAVC) og tjenestegjør som bombehund ved The Duke of Wellington's Regiment i Irak. i 2003 mottok han fortjenestemedaljen Dickin Medal (også kjent som Dyrenes Victoria Cross). Inntil oktober 2012 har denne kun blitt delt ut 64 ganger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Takeuchi, Y., Ogata, N., Houpt, K.A. andScarlett, J.M. (2001) Differences in backgroundandoutcome of three behavior problems of dogs. Applied Animal Behaviour Science 70, 297–308.
  2. ^ Borchelt, P.L. (1983) Aggressive behaviour of dogs kept as companion animals, classification andinfluence of sex, reproductive status andbreed. Applied Animal Ethology 10, 45–61.
  3. ^ Landsberg, G.M. (1991) The distribution of canine behavior cases at three behavior referral practices. Veterinary Medicine, October, 1011–1017.
  4. ^ Line, S. and Voith, V.L. (1986) Dominance aggression of dogs towards people: behavior profile andresponse to treatment. Applied Animal Behaviour Science 16, 77–83.
  5. ^ Reisner, I.R., Mann, J.J., Stanley, M., Huang, Y.-Y. and Houpt, K.A. (1996) Comparison of cerebrospinal fluidmonoamine metabolite levels in dominant-aggressive and non-aggressive dogs. Brain Research 714, 57–64.
  6. ^ Reisner, I.R. (1996) Neurophysiologic, familial andenvironmental correlates of canine dominance-related aggression. PhD thesis, Cornell University, Ithaca, New York.