Engebret Hougen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Engebret Hougen
Portrett fra Skilling-Magazin 30. mai 1891
Født27. des. 1826[1]Rediger på Wikidata
Sel
Død28. feb. 1891[1]Rediger på Wikidata (64 år)
BeskjeftigelseLyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Engebret Hougen (født 1826 i Sel, død 1891) var en norsk skolemann, forfatter og forteller. Han skrev sine dikt på nordgudbrandsdalsdialekt (allmuemålet i Sel), bl.a. «Avskje mæ Høvringen» («Sjå sole på Anaripigg»), som kom med i Landstads Norske folkeviser (1853). I 1855 kom samlinga Sæterliv. En cyklus sange i Vaagemaal. Han var klokker og bestyrer av folkeskolen i Tønsberg fra 1859 til sin død. Hougen var også medlem av Kommisjonen av 1871 for Ny lov om byfolkeskolen, i tillegg til å være redaktør i Tønsbergs Blad 1880-1881.

Alt fra unge år var Engebret Hougen kjent for å ha godt minne og et utpreget fortellertant for sagn, eventyr og anna tradisjonsstoff. Som femtenåring ble han sendt opp til skysskiftet Laurgaard, hvor Peter Christen Asbjørnsen satt mismodig over dårlig utbytte av innsamingsreisen i Gudbrandsdal i 1842. Hougen fortalte sammenhengende for Asbjørnsen i to dager. Han kom da til å bidra med en lang rekke sagn og eventyr som seinere kom på trykk i Asbjørnsen og Moes samlinger. Det var han som fortalte Asbjørnsen sagnene om Per Gynt og Bøygen og Vallabudeiene, som står i Asbjørnsens «En rensdyrjakt ved Rondene», og som Henrik Ibsen seinere brukte i Peer Gynt. Til Per Gynt-sagnene la han også inn Kjetten paa Dovre, noe Asbjørnsen umiddelbart avslørte, men forsto å dra nytte av. Hougen fortalte også Asbjørnsen eventyrene om «Mestertyven» og «Veslefrikk med fela».

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Sæterliv. En cyklus sange i Vaagemaal (1855)
  • Digte, udgivne efter Forfatterens Død (1891)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]