Operasjon Enduring Freedom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Enduring Freedom»)
Operasjon Enduring Freedom
Konflikt: Krigen mot terrorisme.
Dato7. oktober 2001 - 28. desember 2014 (13 år, 2 måneder og 3 uker)
StedAfghanistan, grenseområder av Pakistan og Filippinene.
ResultatOperasjonen er ferdig, men konflikten er pågående
Stridende parter
logo NATO, Nordalliansen, logo Filippinenelogo Taliban
logo Al-Qaida
Kommandanter og ledere
mullah Muhammed Omar, Osama bin Laden
Tap
* Afghanistans flagg 45,000 Tap
  • USAs flagg 2,438 Tap
  • Storbritannias flagg 456 Tap
  • Norges flagg 10 Tap
* Afghanistans flagg I Afghanistan:
  • 72,000
  • Operasjon Enduring Freedom (OEF) var en USA-ledet flernasjonal militær operasjon mellom 2001 og 2014, som sammen med en rekke mindre militære aksjoner, innledet som et svar på terrorangrepet 11. september 2001 og del av paraplybegrepet krigen mot terrorisme. Operasjonen foregår hovedsakelig i Afghanistan og Filippinene, men også på Afrikas horn, i Sahara og Kirgisistan.

    Operasjon Enduring Freedom er det offisielle navnet som er benyttet av den amerikanske regjering for krigen i Afghanistan, [1]

    Operasjonen, som opprinnelig ble kalt for «Operation Infinite Justice» («Operasjon uendelig rettferdighet»),[2] men da liknende fraser har blitt benyttet av tilhengere av flere religioner som en særskilt beskrivelse av Gud, er det antatt at det ble endret for å unngå krenkelser av muslimer, som er den religionen som har størst flertall i Afghanistan.[3] Den amerikanske president George W. Bushs bemerkning at «dette korstoget, denne krigen mot terrorisme, vil ta tid» førte til utstrakt kritikk fra den islamske verden, og det kan også ha bidratt til at operasjonen fikk ny betegnelse.[3]

    Betegnelsen «OEF» viser vanligvis til krigen i Afghanistan. Andre operasjoner, som «Trening og utstyrsprogrammet for Georgia» (GTEP)[4] er kun løselig eller nominelt tilknyttet OEF, slik som økonomisk støtte til kjøretøyer og lignende.[5] Alle operasjonene har imidlertid et fokus på å bekjempe terror.

    Operation Enduring Freedom i Afghanistan, som er felles amerikansk, britisk, og afghansk operasjon, er adskilt fra International Security Assistance Force, den NATO-ledet internasjonale militære styrke i Afghanistan som har et fredsbevarende oppdrag, og utgjør rundt 40 nasjoner. De to operasjonene skjer parallelt og selv om det har vært snakk om eller vært hensikten at de to skal bli slått sammen en gang i framtiden, har det ennå ikke skjedd.

    OEF tok til 7. oktober 2001 med luftangrep mot Taliban-regimet i Afghanistan fra landbaserte B-1 Lancer, B-2 Spirit og B-52 Stratofortress bombefly; hangarskipbaserte F-14 Tomcat og F/A-18 Hornet jagerfly; og Tomahawk kryssermissiler fra amerikanske og britiske skip og undervannsbåter.

    Lekkasjen[rediger | rediger kilde]

    25. juli 2010 ble det lekket over 91 000 hemmeligstemplede dokumenter fra krigen i Afghanistan. Nettstedet Wikileaks stod bak lekkasjen. Amerikanske myndigheter kritiserte Wikileaks og Julian Assange kort tid etter lekkasjen. Myndighetene kalte det en «skandale», og mente at amerikanske og internasjonale styrker er truet av lekkasjen. Julian Assange sa i et intervju at «Disse dokumentene vil vise krigens sanne natur». Wikileaks holder tilbake 15 000 av dokumenter som kan være en risiko for sikkerheten til amerikanske styrker.

    Film[rediger | rediger kilde]

    Filmen Hyrdene i Helmand fra 2010 handler om sytten frivillige fra Oregon National Guard som i 2008 meldte seg frivillig for å reise til Afghanistan for å trene soldater fra den afghanske Nasjonale Hæren for å støtte Operasjon Enduring Freedom.

    Referanser[rediger | rediger kilde]

    1. ^ Ordliste,Endgame av Knut Braa,s. 273
    2. ^ Brown, Derek (27. september 2001): «Attack and Aftermath: a glossary of terms» i: The Guardian (UK).
    3. ^ a b «Infinite Justice, out – Enduring Freedom» i: BBC News. 25. september 2001.
    4. ^ «Georgia Train and Equip Program» (GTEP) er et amerikansk sponset program i 18 måneder og for 64 millioner dollar skal øke yteevnen til hæren i Georgia.
    5. ^ «Helping Georgia?». Boston University Institute for the Study of Conflict, Ideology and Policy. Mars–april 2002