Endre Berner
- Artikkelen er om kjemikeren Endre Berner (1893–1983). Se annet sted for professor i botanikk Endre Berner jr. (1923–2012) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
| Endre Berner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. sep. 1893[1][2][3] Stavanger | ||
| Død | 30. jan. 1983[1][2][3] (89 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, professor | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1959) | ||
Endre Qvie Berner (født 24. september 1893 i Stavanger, død 30. januar 1983 i Oslo) var en prisbelønt norsk kjemiker.[4]
Etter maskinstudier og praksis, studerte han til siv.ing. i kjemi ved NTH i 1918 under professor Claus Nissen Riiber, som så engasjerte ham som dosent og han fikk reise meget i Europa, før han i 1926 mottok dr.techn. fra NTH. Avhandlingen het On the thermochemistry of organic compounds. Han ble i 1934 professor og bestyrer for avdeling B for organisk kjemi ved det nytilflyttede Kjemisk institutt (UiO) på Blindern, der de to andre avdelingene ble ledet av Ellen Gleditsch (uorganisk kjemi) og Odd Hassel (fysikalsk kjemi). Etter pensjoneringen i 1962 fortsatte han sin forskning frem til 1983. Forskningen var innen stereokjemi der han bedrev presise målinger av molekylers vekt, før han i 1945 begynte med organisk syntese. Fra 1960-tallet gikk det mest i spektroskopi.
Endre Berner var sønn av kjøpmann Endre Berner (1853–1925) og far til botanikkprofessor Endre Berner jr. (1923–2012).
Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Høiskolens Chemikerforening, medstifter og første formann, 1915[6]
- Den Kemiske Forening i Trondhjem, medstifter 1923, senere formann
- Norsk Kjemisk Selskap, formann og æresmedlem
- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab innvalgt 1927
- Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 1933
- Ingeniörvetenskapsakademien i Stockholm, innvalgt 1945
- Society of Chemical Industry i London, æresmedlem 1951
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning
- St. Olavs Orden, ridder i første klasse 1969.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Endre Berner (1942). Lærebok i organisk kjemi. Aschehoug.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116173041, besøkt 31. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Endre Qvie Berner, Store norske leksikon-ID Endre_Qvie_Berner[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Endre Qvie Berner, Norsk biografisk leksikon ID Endre_Berner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Endre Berner» i Store norske leksikon
- ^ Børresen, Anne Kristine (2008). Kartleggerne: Norges geologiske undersøkelse 1858-2008. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 120. ISBN 9788251922623.
- ^ Dervik, Olaf (1960). N.T.H. femti år : Norges tekniske høgskoles virksomhet 1910-1960. Teknisk Ukeblad. s. 311.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Endre Berners private arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket