Encomium Emmae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dronning Emma mottar Encomium Emmae Reginae, en form for lovprisning, med sine to sønner Hardeknut og Edvard i bakgrunnen.

Encomium Emmae Reginae eller Gesta Cnutonis Regis er latinsk encomium (lovtale) fra 1000-tallet til ære for dronning Emma av Normandie. Den ble skrevet i 1041 eller året etter. Ett enkelt manuskipt som overlevd er overdådig illustrert og antatt å være den kopien som ble sendt til dronning Emma eller en nøyaktig reproduksjon av denne kopien. Et blad har derimot gått tapt fra manuskriptet i moderne tid, men dets tekst har overlevd i senere papirkopier.

Encomium Emmae Reginae er delt i tre bøker. Den første delen handler om Svein Tjugeskjegg og hans erobring av England. Den andre delen handler om hans sønn, Knut den mektige, hans gjenerobring av England, hans ekteskap med Emma og hans karriere som konge. Den tredje delen handler om det skjedde etter at Knut døde, Emmas stridigheter under regimet til Harald Harefot og hennes sønner Hardeknut og Edvard Bekjennerens ferd til den engelske tronen.

Encomium Emmae Reginae er et meget subjektivt og selektivt verk. Det ble bestilt av dronning Emma selv. Det forsøker å vise henne og kong Knut i et meget favoriserende lys. Eksempelvis unngår det helt å nevne Emmas første ekteskap. Interessant nok nevner verket Emmas dåpsnavn, men ikke hennes dronningnavn «Ælfgifu». Hun velger selv å bli husket for det normanniske navnet hun ble født med framfor det angelsaksiske navnet som hennes første ektemann ga henne.

Til tross for verkets mangler er Encomium Emmae Reginae en meget viktig primærkilde for engelsk og norrøn historie tidlig på 1000-tallet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Campbell, Alistar (redactor og oversetter) og Simon Keynes (tilleggsintroduksjon) (1998): Encomium Emmae Reginae. Cambridge University Press. ISBN 0-521-62655-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]