En udødelig mann

En udødelig mann
	Generell informasjon
Type	Miniserie
Sjanger	Dramaserie, biografi
Prod.land	Norge
Sendeår	2006
Språk	Norsk
	Foran kamera
Medvirkende	Anders Baasmo
	Bak kamera
Regi	Berit Nesheim
	Sending
	Eksterne lenker
	IMDb

En udødelig mann er en norsk miniserie i tre deler om Henrik Ibsens barndom og ungdom vist på NRK i 2006, i forbindelse med markeringen av Ibsens 100 års dødsdag. Regissør var Berit Nesheim og manus var skrevet av Siri Senje. Serien som bestod av 3 timelange episoder ble vist på NRK1 i romjula.^[1]

Serien hadde et seersnitt på nærmere 600 000.^[1] Anders Baasmo Christiansen vant prisen for beste mannlige skuespiller under Gullruten 2007 for serien mens selve serien ble nominert i klassen beste TV-drama. Seriens fremstilling av Ibsens barndom har kommet under kritikk i nyere Ibsenforskning.^[2]

Innhold og mottakelse[rediger | rediger kilde]

Seriens utgangspunkt er at Ibsenfamilien opplevde en dramatisk sosial deklassering og endte opp i dyp fattigdom, og serien fremstiller Ibsens far Knud Ibsen som en voldelig alkoholiker som tyranniserte Ibsens mor Marichen. Seriens fremstilling av Ibsens barndom og ungdom, og av faren Knud, bygger på eldre Ibsenbiografier som har kommet under sterk kritikk i nyere Ibsenforskning fra 2010-årene, som har vist Ibsenfamilien levde i relativ velstand på den herskapelige lystgården Venstøp i Ibsens barndom, at Knud Ibsen var en omgjengelig mann som på ingen måte tyranniserte ektefellen eller barna, men tvert imot skjemte bort sønnen, og at ingen ting tyder på at han var alkoholiker. Ibsenforsker Jon Nygaard oppsummerte i 2016 omveltningen i forståelsen av Ibsens barndom som at alle de populære forestillingene om Ibsen er feil.^[3] Jørgen Haave skrev i sin bok Familien Ibsen fra 2017:

Den gamle fortellingen om Ibsens oppvekst hevdet at Knud Ibsen var en brutal alkoholiker med et konfliktfylt forhold til eldstesønnen. Det var også derfor han mistet familieformuen, hevdes det, fordi han drakk og ødslet. Og da pengene forsvant, måtte de flytte til det falleferdige småbruket langt utenfor byen, hvor de ble tvunget til å leve som fattige bønder. Den sosiale deklasseringen gjorde Knud Ibsen enda mer tørst og hissig, mens lille Henrik skammet seg over farens karakterløshet og utviklet mindreverdighetskomplekser. Dette er i komprimert og karikert form den fortellingen om Ibsens barndom som har vært rådende frem til nå, og som ble levendegjort i NRKs påkostede miniserie En udødelig mann, som var den storslåtte avslutningen av Ibsen-året i romjulen 2006. Med den kunnskapen vi sitter på ti år senere, er det lett å se hvordan historien har fordret en fordreid fortolkning av kildene.
Jørgen Haave, Familien Ibsen, 2017^[2]