Emporion (Antikkens Hellas)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Emporion (flertall emporia) er et gresk begrep for et sted som en nasjons handelsfolk hadde reservert for deres handelsinteresse innenfor området til en annen nasjon. Begrepet kommer fra émporos, em- = i + poros = reise / sjøreise, det vil si reisende, handelsmann[1]

Et berømt emporion er eksempelvis Sais (et gresk ord for byen Zau på egyptisk, som lå i nærheten av dagens Sa el-Hagar) hvor den athenske poet og lovgiver Solon dro for å skaffe seg kunnskap om Egypt. Andre eksempler er Elim hvor farao Hatshepsut hadde sin Rødehavsflåte. Elat, hvor Theben mottok handelsvarer som gravmaterialer, lerret, asfalt, nafta, røkelse, myrra og utskårne steinamuletter fra Palestina, Kanaan, Libanon, Hazor, Moab, Edom, og den arabiske halvøya fra Petra til Midjan og Punt.

Emporia hadde omtrent den samme funksjon som de europeiske handelskoloniene i Kina.

Antikkens grekere referert til både ulike greske og fønikiske bystater og handelsposter i Egypt, Nord-Afrika, Spania og den arabiske halvøya. En del av begrepet omfattet også byer som Avaris og Syene i Nedre Egypt og i Øvre Egypt Thebens havn mot Rødehavet, Elim og Elat ved enden av Akababukten mellom Edom og Midjan. For hettittene omfattet det Kanesh og Kadesh på grensen av Libanon, Syria og Kanaan og for fønikerne Gadges, Kartago, Lepcis Magna og Kyrene blant andre (selv om Kyrene var grunnlagt av grekere).

Annen bruk[rediger | rediger kilde]

Begrepet har gått videre til moderne tid. Det er tre byer i USA som heter Emporia, i Indiana, Kansas og Virginia. Byen Empúries i Spania er avledet fra antikkens stedsnavn Emporia. I den svenske bydelen Hyllie i Malmö ligger kjøpesenteret Emporia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dictionary.com: Emporia

Litteratur[rediger | rediger kilde]