Emmanuel Macron

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emmanuel Macron
FødtEmmanuel Jean-Michel Frédéric Macron
21. des. 1977[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (46 år)
Amiens (Frankrike)[5]
BeskjeftigelseInvesteringsbankmann, statsmann, funksjonær, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole nationale d'administration (2002–2004)
Sciences Po
Lycée Henri IV
Université Paris-Nanterre
La Providence
EktefelleBrigitte Macron (2007–)
FarJean-Michel Macron[6]
MorFrançoise Noguès
SøskenEstelle Macron
Laurent Macron
PartiRenaissance (2016–)
Parti socialiste (2006–2009)[7]
partiløs (2009–2016)
NasjonalitetFrankrike[8]
Medlem avCommission pour la libération de la croissance française
Fondation franco-américaine
Utmerkelser
12 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (2017)
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2017)
Karlsprisen (2018)
Concours général (1994)
Storoffiser av Sydkorsordenen (2012)[9]
Kommandør av Order of the British Empire (2014)[10]
Storkors av Frelserens orden (2017)
Storkors av Løveordenen (2018)
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2018)[11]
Ridder av Elefantordenen (2018)[12][13]
Time 100 (2018)[14]
Knight of the Seraphim (2024)[15][16]
Nettsteden-marche.fr/emmanuel-macron Rediger på Wikidata
Frankrikes president
14. mai 2017–
ForgjengerFrançois Hollande
Frankrikes økonomi-, industri- og digitaliseringsminister
26. august 2014 – 30. august 2016
StatsministerManuel Valls
ForgjengerArnaud Montebourg
EtterfølgerMichel Sapin
Signatur
Emmanuel Macrons signatur
Emmanuel Macron på Commons

Emmanuel Jean-Michel Frédéric Macron (født 1977) er Frankrikes president og samfyrste av Andorra. Han dannet sin egen politiske bevegelse, La République En Marche!, etter tidligere å ha tilhørt Parti socialiste. Fra august 2014 til august 2016 var Macron næringsminister i Manuel Valls' andre regjering, under president François Hollande. Macron vant presidentvalget i Frankrike i 2017 med 66,1 % av stemmene, foran Marine Le Pen som fikk 33,9 %.[17] Han tiltrådte som Frankrikes president 14. mai 2017. Macron ble tildelt Karlsprisen for 2018.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Macron er sønn av to leger. Faren Jean-Michel Macron er professor i nevrologi; moren Françoise Macron-Noguès er rådgivende lege ved den lovfestede sosialforsikring. Da han var 16 år gammel vant Macron en offentlig tevling i det franske språk og senere tredjeplass i klaverspill ved konservatoriet i Amiens.[18] Han tok sitt baccalauréat ved Lycée Henri IV i Paris.

Macron studerte filosofi ved Sciences-Po. Der skrev han masteroppgave om Machiavelli og et diplomarbeid om Hegel.[19] I studietiden arbeidet han samtidig, fra 1999 til 2001, som assistent for filosofen Paul Ricœur.[20][21] Deretter fullførte han studieløpet ved forvaltningshøyskolen École nationale d'administration (ENA) og var i toppsjiktet i sin avgangsklasse «Léopold Senghor» (promotion Senghor).[22]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 2005 var han finansdirektør i offentlig tjeneste for Inspection des Finances, en avdeling i Finansdepartementet. Gjennom denne stillingen ble han kjent med Jacques Attali, en økonomiprofessor, publisist og mangeårig rådgiver for president François Mitterrand, som senere anbefalte ham til den nye president François Hollande.[23][24]

Investeringsbankmann[rediger | rediger kilde]

Etter sitt virke ved finansdepartementet arbeidet Macron ved Institut Montaigne, en næringsliberal tenketank i Paris. Etter at han ble introdusert av Serge Weinberg (tidligere styreformann av La Redoute og forvaltningsrådspresident for Sanofi) og Jacques Attali fikk han i 2008 stilling som investor i investeringsbanken Rothschild & Cie.[25][26][27] To år etter ble han partner (associé-gérant) hos Rothschild. I 2012 var Macron en nøkkelperson for et av årets største transaksjoner, innkjøpet av spedbarnsnæringsdelen av det amerikanske farmasøytiske konsernet Pfizer foretatt av næringsmiddelkonsernet Nestlé for 11,9 milliarder amerikanske dollar.[28][29]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Macron som minister i 2014

Macron ble oppdaget som politisk talent av Nicolas Sarkozy,[30] som tok ham med i en kommisjon for frigjøring av fransk vekst. Senere ble han tatt inn som rådgiver av François Hollande.

I 2014 ble Macron utnevnt til økonomi-, industri- og digitaliseringsminister, noe tilsvarende næringsminister i Norge. Macron har gått inn for reformer i justisvesenet, med sitt system av notarer, tvangsfullbyrdere og auksjonarier. Han har ønsket å liberalisere helligdagsbestemmelsene for varehandelen, og ønsket konkurranse for statsbaneselskapet SNCF, i form av busstransport.[30]

Macron stiftet i april 2016 sitt eget parti En Marche!, og gikk til presidentvalget i 2017 på en sosial- og næringsliberal politikk.[31][32] Han støttet europeisk samarbeid, og Frankrikes samarbeid med Tyskland. Macron har støttet Angela Merkels flyktningpolitikk.[33]

Macron ble innsatt som president i en seremoni i Elyséepalasset 14. mai 2017.

Han ble i 2018 tildelt Karlsprisen.[34]

Familie[rediger | rediger kilde]

Emmanuel Macron ble i 2007 gift med Brigitte Macron.[35][36][37] De har ingen barn sammen, men Brigitte har 3 barn fra før.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 68216[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030108, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=emmanuel;n=macron[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Who's Who in France[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ colchide.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Emmanuel Macron n'est plus encarté au Parti socialiste», publisert i Le Figaro, fullverk tilgjengelig på www.lefigaro.fr, utgitt 18. februar 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1089164025, besøkt 3. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.sintese.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ assets.publishing.service.gov.uk[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ritarikunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.legiondhonneur.fr, besøkt 15. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.france24.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.kungahuset.se, besøkt 31. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ tweet-ID 1752495231042212335, besøkt 31. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ l'Intérieur, Ministère de. «Election présidentielle 2017». elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 8. mai 2017. 
  18. ^ 88 notes pour piano solo, Jean-Pierre Thiollet, Neva Editions, 2015, S. 193. ISBN 978-2-35055-192-0
  19. ^ https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/dec/11/emmanuel-macron-machiavelli-prince
  20. ^ Emmanuel Macron, un banquier d'affaires nommé secrétaire général adjoint de l'Elysée, lemonde.fr, 16. mai 2012 (französisch)
  21. ^ Junger Wirtschaftsminister darf Frankreich verführen, Die Welt, 27. august 2014
  22. ^ Ved ENA oppkalles hver årgang etter en prominent person. For eksempel tilhørte François Hollande, Ségolène Royal, Michel Sapin og Dominique de Villepin årgangen Voltaire; jfr. denne artikkelen på fransk Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.. På grunn av en formell feil ble det ikke kunngjort en offisiell rangering av avgangskandidatene (Le Monde).
  23. ^ Inspection générale des finances: M. Macron (Emmanuel), legifrance.fr, 9. april 2004
  24. ^ Emmanuel Macron, un banquier d'affaires nommé secrétaire général adjoint de l'Elysée, Le Monde, 16. mai 2012
  25. ^ Martine Orange (2012): Rothschild, une banque au pouvoir, s. 181 (Google Books)
  26. ^ Emmanuel Macron, monsieur superlatif, Le Monde, 27. august 2014
  27. ^ Emmanuel Macron – Le cerveau droit de François Hollande, Le Figaro, 13. desember 2012
  28. ^ Handelsblatt: 2-milliarden Übernahme: Nestle kauft Babynahrungssparte von Pfizer
  29. ^ Ils ont marqué 2012: Emmanuel Macron, l'enfant prodige de l'Elysée, L’Obs, 28. desember 2012
  30. ^ a b GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017. 
  31. ^ «France's Macron joins presidential race to 'unblock France'». BBC News (engelsk). 16. november 2016. Besøkt 5. februar 2017. 
  32. ^ «Emmanuel Macron: Frankreichs Wirtschaftsminister gründet eigene Bewegung». Die Zeit. 6. april 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 5. februar 2017. 
  33. ^ Ulrich, Stefan. «Emmanuel Macron: Europäer in Berlin». sueddeutsche.de (tysk). ISSN 0174-4917. Besøkt 5. februar 2017. 
  34. ^ «Karlspreis 2018». www.karlspreis.de (tysk). Besøkt 9. desember 2017. 
  35. ^ «Brigitte TROGNEUX - Fraternelle : l'encyclopédie biographique de l'Homo erectus - Geneanet». gw.geneanet.org. Besøkt 8. mai 2017. 
  36. ^ Gerber, Louis. «Emmanuel Macron the new French minister of the economy». www.cosmopolis.ch. Besøkt 8. mai 2017. 
  37. ^ Média, Prisma. «VIDEO – Les images inédites du mariage d’Emmanuel Macron et Brigitte Trogneux - Gala». Gala.fr (fransk). Besøkt 9. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Timothy Garton Ash 		Mottager av Karlsprisen
 Neste mottaker:
António Guterres
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Emmanuel_Macron&oldid=24295948»