Emissæraffæren i Haag
| Emissæraffæren i Haag | |||
|---|---|---|---|
| Hangul | 헤이그 특사사건 | ||
| Hanja | 헤이그 特使事件 | ||
| Revidert romanisering | Heigeu teuksa sageon | ||
| McCune-Reischauer | Heigŭ t'ŭksa sakŏn | ||
Emissæraffæren i Haag (eller Den hemmelige emissæraffæren i Haag) var et initiativ fra den koreanske keiser Gojong som i all hemmelighet sendte tre emissærer til den andre fredskonferansen i Haag, Nederland i 1907.[1] Datidens stormakter nektet imidlertid å tillate at Korea skulle få ta del i konferansen.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Etter Taft-Katsuraavtalen og Japans seier over Russland i den russisk-japanske krig, ville Japan formalisere sin kontroll over Koreahalvøya. Dette skjedde ved hjelp av Eulsatraktaten.
Dette var bakteppet som gjorde at Gojong i all hemmelighet sendte tre utsendinger, Yi Jun (이준, 李儁), Yi Sang-Seol (이상설, 李相卨) og Yi Wi-Jong (이위종, 李瑋鐘) til den andre fredskonferansen i Haag (avholdt mellom 15. juni og 18. oktober) med det mål å få erklært Eulsatraktaten ugyldig, og for å sikre hans egen rolle og rettigheter til å styre Korea uavhengig av Japan. Datidens stormakter, nektet imidlertid utsendingene adgang til konferansen og fikk ikke engang adgang til konferansesalen.
Korea ble ikke lenger sett på som en uavhengig nasjon av stormaktene, og Japan ble ansett som Koreas representant.
I fortvilelse over manglende resultat av sin reise, valgte en av de tre koreanske utsendingene, Yi Jun, å ta sitt eget liv 14. juli i Haag. Det er i det minste hva en i dag antar er dødsårsaken i Sør-Korea, men noe sikker dødsårsak finnes ikke. I enkelte japanske aviser spekuleres det imidlertid at han skal ha blitt drept av japanske agenter.
Konsekvenser[rediger | rediger kilde]
Selv om de tre utsendingene ikke fikk delta i konferansen, klarte de likevel å sette fokus på den koreanske situasjonen ved at de avholdte en pressekonferanse, og ved at de fikk oppmerksomhet i en uavhengig avis som fulgte fredskonferansen. En de koreanske utsendingene advarte mot Japans ambisjoner i Asia. Et annet resultat ble at keiser Gojong av japanerne ble tvunget til å abdisere den 20. juli til fordel for sin sønn, Sunjong. Ti dager etter Yi Juns død, 24. juli ble Korea et japansk protektorat og ble formelt annektert, ved at den japansk-koreanske annekteringstraktaten av 1907 ble påtvunget Korea.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Carter J. Eckert, Ki-baik Lee, Young Ick Lew, Michael Robinson, and Edward W. Wagner, Korea Old and New: A History (Seoul: Ilchokak / Korea Institute, Harvard University, 1990), 245.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (ko) 급조한 ‘황제의 밀서’ 내밀지도 못하고… (blant annet et bilde av utsendingenes reiserute)