Emishi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Emishi (japansk: 蝦夷), også kjent som Michi no oku (道の奥) i samtidige kilder, er en japansk betegnelse på urfolket som bodde nordøst på øya Honshū i Japan, i det som i dag er Tōhoku-regionen i Japans Asuka-, Nara- og Heian-perioder (ca. 500-1200). Noen emishistammer satte seg imot den japanske keiserens styke. I nyere tid har enkelte historikere foreslått at de nedstamte fra jōmonkulturens folk. Man er sikre på at emishiene var et eget folkeslag, basert på det faktum at de hadde et eget språk, men en tror at de kan være beslektet med ainuene.