Emil du Bois-Reymond
| Emil du Bois-Reymond | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. nov. 1818[1][2][3][4] Berlin[5][6] | ||
| Død | 26. des. 1896[1][2][3][4] (78 år) Berlin[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, fysiolog, universitetslærer, fysiker, zoolog, nevrolog | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1843)[6] professor (1846) (avlagt prøve: habilitasjon) | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität[6] Humboldt-Universität zu Berlin Französisches Gymnasium Berlin (–1837)[6] | ||
| Doktorgrads- veileder | Johannes Peter Müller | ||
| Far | Felix-Henri du Bois-Reymond[6] | ||
| Søsken | Paul Du Bois-Reymond[6] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen[6] | ||
| Gravlagt | Französischer Friedhof | ||
| Medlem av | 13 oppføringer
Royal Society
Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1851–) (ordinær medlem)[6] Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences (1886–) Accademia Nazionale dei Lincei (1853–) (korresponderende medlem) Det russiske vitenskapsakademi Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen National Academy of Sciences (1892–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Deutsche Physikalische Gesellschaft (1845–) (stiftende medlem) Berlin Society for Anthropology, Ethnology, and Prehistory (1869–) (stiftende medlem) | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1877) Helmholtz-medaljen (1892) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1873) Æresdoktor ved Universitetet i Wien[8] Utenlandsk medlem av Royal Society (1877)[9] | ||
| Arbeidssted | Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1855–) (arbeidsområde: fysiologi, professor) Berliner Akademie der Künste (1849–) (dosent) | ||
| Fagfelt | Elektrofysiologi, fysiologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Karl Wilhelm von Kupffer | ||
Emil Heinrich du Bois-Reymond (født 7. november 1818 i Berlin, død 26. desember 1896 samme sted) var en tysk fysiolog. Han forsket på elektriske fenomener i dyrevev og betraktes som elektrofysiologiens opphavsmann.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Familiebakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]
du Bois-Reymond var sønn av en klokkemaker fra Neuchâtel i Sveits, som takket være begavelse og hardt, målrettet arbeid[10] ble statstjenestemann i Berlin.[11] Moren, Minette Henry, var datter av en predikant i Berlins franske diaspora.[10] Både moren og faren kom fra velansette hugenottslekter.
du Bois-Reymond studerte teologi, filosofi og psykologi ved Universitetet i Berlin fra 1837, og mellom 1838 til 1839 logikk, metafysikk, antropologi, botanikk, geologi, geografi og meteorologi ved Universitetet i Bonn. Deretter vendte han tilbake til Berlin for å studere medisin.[12]
Vitenskapelig virke[rediger | rediger kilde]
Fra 1841 arbeidet du Bois-Reymond under Johannes Müller.[11] I 1843 avla han doktorgrad i fysiologi ved Universitetet i Berlin.[12] Sammen med Ernst Wilhelm von Brücke og Alfred Wilhelm Dove etablerte han i 1845 Physikalische Gesellschaft.[12] Da Müller døde i 1858, etterfulgte du Bois-Reymond ham i lærestolen for fysiologi.[11]
du Bois-Reymond er kjent for sin forskning på elektrisk aktivitet i nervesystemet og i muskelfibrene.[13] Han oppfant instrumenter til bruk i denne forskningen, blant annet et nervegalvanometer. Sammen med Carlo Matteucci regnes han som grunnlegger av elektrofysiologi,[11] studiet av den elektriske aktiviteten i organismen. Fra 1877 ledet han et nyopprettede fysiologisk institutt i Berlin.[11]
Videre ble du Bois-Reymond kjent for sitt syn på migrene. Han brukte sin egen erfaring som utgangspunkt for en forklaring som i dag ikke regnes som helt korrekt, selv om årsakene til lidelsen fremdeles ikke er fullstendig forstått.[11]
du Bois-Reymond var forkjemper for observasjon og eksperimentering, og å bygge opp kunnskap om naturfenomener trinn for trinn. Han kjempet rasende mot metafysikere og naturfilosofer, «denne kollegaen som startet med metaller og som endte med nattverden»[14] dvs skrivebordstenkere som konstruerte sin forståelse av naturen ut fra a priori forutsetninger, og som ikke så det som nødvendig å gå ut for å studere naturfenomenene. Særlig lot han vitalister og neovitalister få gjennomgå.[10]
Fra 1876 var han Det prøyssiske vitenskapsakademis faste sekretær.[12]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
I 1877 ble du Bois-Reymond ble innvalgt i ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Emil Heinrich Du Bois-Reymond, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Emil-Heinrich-Du-Bois-Reymond, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, oppført som Emil Du Bois-Reymond, BIU Santé person ID 5678[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 125-131, bind 1, 1896[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 40[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c (de) P. Grützner: «Du Bois-Reymond, Emil Heinrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 48, Duncker & Humblot, Leipzig 1904, s. 118–126.
- ^ a b c d e f J.M.S. Pearce: «Emil Heinrich Du Bois-Reymond (1818–96)», Journal of Neurology, Neurosurgery, and Psychiatry, vol. 71, nr. 5, 2001, s. 620.
- ^ a b c d «Du Bois-Reymond, Emil Heinrich», Max Planck Institute for the History of Science, Berlin. Lest 24. oktober 2015.
- ^ «Emil Heinrich Du Bois-Reymond», Britannica Online. Lest 24. oktober 2015.
- ^ "dessen Colleg mit den Metallen anfing und mit dem Abendmahl endigte"
- ^ Verzeichnis der Mitglieder des Ordens Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Nach Aufnahmejahren [død lenke], Orden Pour le mérite für Wissenschaften und Künste. Lest 24. oktober 2015.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Grete Ronge: «Du Bois-Reymond, Emil Heinrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 4, Duncker & Humblot, Berlin 1959, ISBN 3-428-00185-0, s. 146–148 (digitalisering).
- (de) P. Grützner: «Du Bois-Reymond, Emil Heinrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 48, Duncker & Humblot, Leipzig 1904, s. 118–126.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Emil DuBois-Reymond – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Emil du Bois-Reymond – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
(de) Wikiquote: Emil Du Bois-Reymond – Sitater |
- (de) Verk av og om Emil du Bois-Reymond i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Emil du Bois-Reymond i Deutsche Biographie
- Kortbiografi, Max-Planck-Institut für Wissenschaftsgeschichte (Virtual Laboratory)
- Tekster, Max-Planck-Institut für Wissenschaftsgeschichte (Virtual Laboratory)
- Über die Grenzen des Naturerkennens
- Die sieben Welträtsel
- Forfatterprofil, zbmath.org