Émile Zola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Emil Zola)
Gå til: navigasjon, søk
Émile Zola
Artikkelen «J accuse»
Zolas autograf
Portrett av Édouard Manet (1868)

Émile Édouard Charles Antoine Zola (født 2. april 1840, død 29. september 1902 av kullosforgiftning) var en innflytelsesrik fransk forfatter og poet, en av de viktigste innenfor naturalismen, og en viktig drivkraft i den politiske liberaliseringen av Frankrike.

Émile Zola skrev det verdensberømte åpne brevet: J'accuse (Jeg anklager) om Dreyfus-saken, som dreide seg om en domfellelse for spionasje av en uskyldig fransk offiser. Brevet var stilet til den franske president og ble offentliggjort i avisen L'Aurore den 13. januar 1898. Zola innser i brevet at hans ytring er en lovovertredelse (injurie), men skriver det allikevel som en samvittighetshandling. Han ble da også idømt fengselsstraff for det, men brevet var i høy grad medvirkende til at saken mot den dømte offiser ble genopptatt, og at den uskyldige fikk oppreisning.

Zola begynte sin skolegang i Aix, der hans far, ingeniør Francois Zola, en italiener, var bosatt og døde 1847. Moren, som var fransk, flyttet med sin sønn til Paris, der han 1858 intrådte i Lycée Saint-Louis. Han tenkte å bli advokat, men falt igjennom i examen 1859 og måtte søke sitt oppehold som kontorist men forlot plassen etter to måneder. Han levde i mars 1860 til februar 1862 et bohemliv til han fikk plass i Hachette & co:s forlagsbokhandel. Siden noen år hadde han skrevet vers som var mer som etterklanger (Musset m. fl.) og ikke fant forleggere. 1864 krontes likevel noen dikt av L'académie des jeux floraux i Toulouse og samme år utkom hans debutarbeid, novellesamlingen Contes à Ninon (ny uppl. 1906, "Hon som älskar mig", 1919), naive små berettelser, satiriske eventyr, fantasier, fullkomment ulike fra hans senere arbeider. Han skrev deretter avisartikler, spesielt kritikker over kunst og litteratur i Figaro og L'événement, som fikk oppmerksomhet av fagfolket og det interesserte Manet, den ennå uforståtte maleren, og de realistiske tendensene; de samlet seg i Mes haines, causeries littéraires et artistiques (1866), der den særskilt utgivne Mon solon inngikk.

Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1867Thérèse Raquin
  • 1871-1893Les Rougon-Macquart (20 bind, 1871-93)
  • 1871La Fortune des Rougon
  • 1872La Curée
  • 1873Le Ventre de Paris
  • 1874La Conquête de Plassans
  • 1875La Faute de l'Abbé Mouret
  • 1876Son Excellence Eugène Rougon
  • 1877L'Assommoir
  • 1878Une Page d'amour
  • 1880Nana
  • 1880Le Roman expérimental
  • 1882Pot-bouille
  • 1883Au Bonheur des dames
  • 1884La Joie de vivre
  • 1885Germinal
  • 1886L'Œuvre
  • 1887La Terre
  • 1888Le Rêve
  • 1890La Bête humaine
  • 1891L'Argent
  • 1892La Débâcle
  • 1893Le Docteur Pascal
  • 1901Le garcon

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Émile Zola – bilder, video eller lyd