Emil Jannings

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Emil Jannings
Emil Jannings
Emil Jannings og kone (mai 1929)
Født Theodor Friedrich Emil Janenz
23. juli 1884
Rorschach, Sveits
Død 2. januar 1950 (65 år)
Strobl, Østerrike
Yrke Skuespiller
Aktive år 1914–1945

Emil Jannings (født Theodor Friedrich Emil Janenz 23. juli 1884 i Rorschach i Sveits, død 2. januar 1950 i Strob i Østerrike) var en tysk skuespiller. Han fikk den aller første Oscar for beste mannlige hovedrolle i 1929.

Teater[rediger | rediger kilde]

Jannings hadde en amerikansk far og en tysk mor. Han vokste opp i Sveits og Tyskland. Uten formell skuespillerutdanning og med pågangsmot greide han etterhvert å få inpass på tyske teatere og fikk sitt gjennombrudd i 1915 ved Deutsches Theater Berlin under Max Reinhardt. Han ble deretter raskt en av de mest ansette tyske skuespillerne.

Tysk film[rediger | rediger kilde]

Jannings popularitet gjorde at han ble engasjert i filmer, selv om han ikke likte stumfilm siden han ikke kunne bruke stemmen sin. Han var personlig venn med regissør og skuespiller Ernst Lubitsch som ofte brukte han i filmene sine. Som en av de beste tyske karakterskuespillerne både på scenen og i film, fikk han etterhvert et kontrakttilbud av Paramount som han aksepterte og han begynte å filme i Hollywood 1927.

I Hollywood[rediger | rediger kilde]

Jannings vant i 1928 en Oscar for sine roller som «Gen. Dolgorucki/Grand Duke Sergius Alexander» i stumfilmen The Last Command og som «August Schilling» i stumfilmen The Way of All Flesh. Han var den første vinneren av prisen og den første og sålangt eneste tysker som har fått Oscar for mannlig hovedrolle. Blant de øvrige nominerte det året kan nevnes Charlie Chaplin. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Under Hollywoodtiden tjente han mye penger som han oppbevarte i puten sin. Det gjorde at han ble en av de få skuespillerne som ikke ble særlig rammet av børskrakket i 1929 og den påfølgende økonomiske krisen. Lydfilm gjorde Jannings noe overdrevne spillemåte raskt umodern og han og gikk tilbake til Tyskland.

Etter 1929[rediger | rediger kilde]

Tilbake i Tyskland laget Jannings filmen han er kanskje mest kjent for, Den blå engel i regi av Josef von Sternberg og gjennombruddsfilmen for Marlene Dietrich. Filmen ble også laget i engelsk versjon, der Jannings snakker der aksentfri, noe som avkrefter tysk aksent som grunn for at han forlot Hollywood.

Mellom 1933 og 1945 spilte Jannings videre i tyske filmer, både uten og med direkte propagandabudskap. Selv om han fortsatt spilte imponerende hadde ingen av disse filmene samme kunstneriske nivå som før 1933. Han ble utnevnt til årets kunstner av Joseph Goebbels i 1941. Hans ukritiske holdning under nasjonalsosialistisk tid gjorde at han fikk umiddelbar yrkesforbud i 1945 og livet ut. Han døde i 1950 av leverkreft.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

År Film Rolle Anmerkninger
1914 Arme Eva
Im Schützengraben
Passionels Tagebuch
1916 Aus Mangel an Beweisen Dr. Langer
Die Bettlerin von St. Marien Baron Gelsburg
Frau Eva
Im Angesicht des Toten'’ Paul Werner
Das Leben ein Traum
Nächte des Grauens
Stein unter Steinen
1917 Das fidele Gefängnis Quabbe, the jailer
Wenn vier dasselbe tun Segetoff
Hoheit Radieschen
Die Ehe der Luise Rohrbach Wilhelm Rohrbach
Der Zehnte Pavillon der Zitadelle
Das Geschäft S. H. Haßler
Lulu
Der Ring der Giuditta Foscari
Die Seeschlacht
Unheilbar
1918 Keimendes Leben, Teil 1 James Fraenkel, Börsenmarktler
John Smith, amerikanischer Ingenieur
Die Augen der Mumie Ma Radu, an Arab
Fuhrmann Henschel
Nach zwanzig Jahren Horst Lundin 'Korn'
1919 Rose Bernd Arthur Streckmann
Madame DuBarry Louis XV aka Passion
Vendetta Tomasso
Die Tochter des Mehemed Vaco Juan Riberda, Fabrikbesitzer
Keimendes Leben, Teil 2
Der Mann der Tat Jan Miller
1920 Colombine
Anna Boleyn Henry VIII
Der Schädel der Pharaonentochter Osorcon, Pharao of Egypt
Algol - Tragödie der Macht Robert Herne
Das Große Licht Lorenz Ferleitner
Kohlhiesels Töchter Peter Xaver
1921 Die Ratten Bruno
Der Schwur des Peter Hergatz
Danton Danton
Der Stier von Olivera General François Guillaume
Die Brüder Karamasoff Dimitri Karamasoff
1922 Peter der Große Peter der Große
Othello Othello
Das Weib des Pharao Pharao Amenes
Die Gräfin von Paris
1923 Alles für Geld S. I. Rupp
Tragödie der Liebe Ombrade
1924 Der Letzte Mann Hotelportier
Nju - Eine unverstandene Frau Ehemann
Das Wachsfigurenkabinett Harun al Raschid
1925 Varieté Boss Huller
Quo Vadis? Nerone
Liebe macht blind Emil Jannings
1926 Herr Tartüff Tartüff
Faust - Eine deutsche Volkssage Mephisto
1927 The Way of All Flesh August Schilling Oscar (beste mannlige hovedrolle)
1928 Sins of the Fathers Wilhelm Spengler
The Patriot Czar Paul I
Street of Sin Basher Bill
The Last Command Gen. Dolgorucki / Grand Duke Sergius Alexander Oscar (beste mannlige hovedrolle)
1929 Betrayal Poldi Moser
Fighting the White Slave Traffic
1930 Liebling der Götter Albert Winkelmann
Der blaue engel Prof. Immanuel Rath Norsk: Den blå engel
1932 Stürme der Leidenschaft Gustav Bumke
1933 Die Abenteuer des Königs Pausole King Pausole
The Merry Monarch King Pausole
1934 Der Schwarze Walfisch Peter Petersen
1935 Der Alte und der junge König - Friedrichs des Grossen Jugend Friedrich Wilhelm I. König von Preussen
1936 Traumulus Direktor Prof. Niemeyer
1937 Der Zerbrochene Krug Adam, Dorfrichter
Der Herrscher Matthias Clausen
1939 Robert Koch, der Bekämpfer des Todes Dr. Robert Koch
Der Trichter. (Nr. III)
1941 Ohm Krüger Ohm Krüger
1942 Die Entlassung Bismarck
1943 Altes Herz wird wieder jung Fabrikdirektor Hoffmann
1945 Wo ist Herr Belling? Firmenchef Eberhard Belling

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Emil Jannings – bilder, video eller lyd


Forrige mottaker:
  
Oscar for beste mannlige hovedrolle
Neste mottaker:
 Warner Baxter 
skuespillerstubbDenne biografien om en skuespiller er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.