Emballasjekartong
Emballasjekartong er bokser og esker som ikke er laget av massiv- eller bølgepapp, som forbrukerpakninger til frokostblandinger, kjeks, pasta, leker og småelektronikk og liknende.
De fleste norske kommuner har i dag et godt tilrettelagt innsamlingssystem der forbruker leverer kartongen sammen med aviser og tidsskrifter. Ordningen kan imidlertid variere noe fra kommune til kommune. I 2009 ble det sendt om lag 43.500 tonn emballasjekartong ut på det norske markedet. 44 % av dette ble kildesortert og gikk til materialgjenvinning mens 40 % ble energiutnyttet fra restavfallet.
Emballasjekartong kan produseres i plane ark og konverteres til esker, kombineres med plast til forpakninger eller lages i former. Eggekartong og koppholdere av papp er formstøpte emballasjekartongtyper.
Fremstilling[rediger | rediger kilde]
Plan emballasjekartong lages i kartongmaskiner. Disse er papirmaskiner som kan håndtere høyere papirvekter.
For å lage for formstøpte kartong/papp anvendes maskiner vakuumsatte former som suger papirmassen fast på formen. Formene er lagd av finmaskede siler. Videre tørkes papirmassen og separeres fra formene. Kartongen blir glatt på maskinsiden og ru på utsiden.
Applikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Eggekartong
- Støtbeskyttelse
- Drikkebeger
- Koppholdere
- Småemballasje
- Billige alternativer for:
- Ekspandert polystyren (isopor).
- Vakuumformet polyetylentereftalat (PET) eller polyvinylklorid (PVC)
- Bølgepapp
- Skumgummi