Elvebakken videregående skole
Koordinater: 59°55′9,2351″N 10°45′11,3544″Ø
| Elvebakken videregående skole | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Motto | En skole med mangfold i organisering og pedagogiske metoder (som fremmer differensiering) | ||
| Skoletype | videregående skole | ||
| Grunnlagt | 1921 | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Bydel | Grünerløkka | ||
| Adresse | Vestre Elvebakke 3 | ||
| Rektor | Per Solli | ||
| Elever | 1348 (2010) | ||
| Ansatte | 147 (2010) | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Elvebakken videregående skole er en videregående skole Vestre Elvebakke 3 i bydel Grünerløkka. Skolen er med sine ca 1350 elever Oslos største skole. Skolen ble etablert i 1921 og het fra 1948 Oslo Yrkesskole. Den fikk sitt nåværende navn i 1976.
Skolen ligger nær både buss- og trikkeholdeplasser ved Hausmanns gate, like ved Akerselva og Hausmania Kulturhus.
Innhold |
Utdanningstilbud[rediger]
Skolen tilbyr fem utdanningsprogram:
- Medier og kommunikasjon
- Design og håndverk
- Elektrofag
- Studiespesialisering
- Studiespesialisering med formgivningsfag
Skolen har tilbud for elever utover ordinær skoletid med tilbud innen matematikk (mattesuppe), norsk (Hedda Gafler) og mediateket for elever på Vg3 medier og kommunikasjon. Til alle programmene serveres det suppe til elevene. Tilstedeværelse registreres, og blir fjernet fra fraværet til eleven.
Historie[rediger]
Mot slutten av 1800-tallet skjedde det en rask industriell og teknologisk utvikling i Kristiania. Industribedriftene og håndverkerne la om driften, og mestrene fikk stadig mer å gjøre med forretninger. Behovet for en egen faglig opplæringsinstans var stor.
Frisørmestrene var de første til å gjøre noe med dette problemet. De opprettet egne skoler for lærlingene sine. Siden ble skoletilbudet utvidet til også å gjelde andre fagområder. Det ble etablert teknisk rettede søndagsskoler og aftenskoler. Skolene var spredt på elleve forskjellige steder rundt i byen og undervisningen var i hovedsak teoretisk. Behovet for en felles skole med teoretisk og praktisk undervisning for alle håndverks- og industrilinjer meldte seg raskt. Håndverks- og industriforeningen påtok seg oppgaven å finne en skole som kunne romme all undervisning.
I 1921 ble en ærverdig, gammel bygård med buede vinduer og datidens snirklete arkitektur beliggende i Østre Elvebakke kjøpt og ombygd til skole. Den ble utvidet med flere nybygg på de tilstøtende tomtene. Skolen ble fra 1925 kalt Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri. Bygget ble bygget om i 1938 og kunne da ta imot rundt 400 elever og lærlinger.
Rektor Klaus Torgård tok over skolen i 1947 og året etter ble skolens navn forandret til Oslo Yrkesskole. Da Sogn videregående skole ble bygget ferdig i 1961, ble større deler av Oslo Yrkesskole flyttet til Sogn. Rektor Torgård ble med dit.
I 1969 var det behov for å utvide Oslo Yrkesskole. Naboskolen i Osterhaus' gate, Framhaldsskolen for jenter (1932-1969) ble lagt ned og bygget overtatt av yrkesskolen. Skolebygget var fra 1873 da Christiania Borgerskole holdt til der.
I 1976 kom «Lov om videregående opplæring», og skolens navnet ble endret fra Oslo yrkesskole til Elvebakken videregående skole.
De gamle håndverks- og industribyggene langs Akerselva ble tter hvert transformert til moderne media- og innovasjonssentre. Elvebakken videregående skole måtte tilpasses utviklingen, og i 2005 flyttet hele skolen fra Osterhaus' gate og inn i nye, moderne lokaler i Vestre Elvebakke 3. Gamle yrkesfaglige røtter er ivaretatt på programområdene medier og kommunikasjon, elektrofag og design og håndverk. Skolen tilbyr også et bredt utdanningsprogram for studiespesialisering, med blant annet fordypning i forgiving, fysikk og kinesisk.
Et stadig økende elevtall medførte at skole igjen utvidet ved å bygge fysikk og kjemisaler i Vestre elvebakke 1. Disse stod ferdige høsten 2009.
Skolebygningen[rediger]
Den nye skolebygningen stod ferdig i 2005, utført av Arkitektpartner. Bygget har U-form med 3 til 6 etasjer som tilbygg til den gamle skolebygningen. Skolen er utstyrt med kantine drevet at eksterne, private næringsdrivende. Skolens auditorium er utformet for konserter, TV-sendinger, forestillinger, forelesninger og kino. Ved TV-sendinger gis det mulighet for flerkameraproduksjon, der elevene selv har regien. TV-produksjonene kan streames live ut på info-skjermene over hele skolen, eventuelt på Internett.
Skolebiblioteket har en rekke grupperom og et multimediarom, i tillegg til den vanlige utlånedelen med bøker og PC'er. Multimediarommet inneholder en Playstation 3, sittegrupper og iPod-lyttestoler til elevenes disposisjon.[1] Skolen har også lydstudio, blackbox (fotostudio) og fem redigeringsrom, for elevene på medier- og kommunikasjon.
Skolens undervisning baserer seg på basemetoden, som vil si at elevene får jobbe i fleksible rom der ingenting har sin faste plass, og ting lett kan møbleres for et bestemt formål. Realfagsenteret på Elvebakken ble åpnet høsten 2009, ca. 1600 m² fordelt på tre etasjer. Senteret har laboratorier for både kjemi, biologi og naturfag, og spesialrom for både geofag, fysikk og teknologi og forskningslære.[2] Høsten 2010 fikk skolen bygget er bølgebasseng på 3 x 6 meter med vindtunnel, digital måleutstyr til bruk for forskning og opplæring.
Elvebakkenrevyen[rediger]
Elvebakkenrevyen er skolens årlige, elevdrevne revyoppsetning.
Oppsetninger:
- 2013: Nextopia (Terningkast 6 i Aftenposten, vinner av Revyprisen 2013)
- 2012: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu (Terningkast 6 i Aftenposten, vinner av Revyprisen 2012)
- 2011: . (Terningkast 6 i Aftenposten)
- 2010: Jeg har en drøm (Terningkast 6 i Aftenposten)
- 2009: History (Terningkast 6 i Aftenposten, vinner av Revyprisen 2009)
- 2008: Prinsessa som ingen kunne målbinde (6 i Aftenposten, vinner av Revyprisen 2008)
- 2007: Jakten på Elvis, Gud og hvermann (5 i Aftenposten)
- 2006: Lek (4 i Aftenposten)
- 2005: As Time Goes By (6 i Aftenposten)
- 2004: Et lite stykke Norge (5 i Aftenposten)
Priser[rediger]
Elvebakken-elever har mottatt en rekke priser gjennom årene.
- 2010:
- Oslo Innovation Camp: Elvebakken vinner for andre år på rad. Elvebakkens lag designet et høyhastighets frakteskip hvor skroget var inspirert av golfballoverflate.
- 2010:
- Fylkesmesse i Oslo: Elvebakken vinner 10 av totalt 15 priser. Blant annet: beste ungdomsbedrift, beste utstilling, beste nettsted, beste kulturbedrift. Multifilm UB tar fem av disse prisene.[3]
- 2009:
Galleri Elvebakken[rediger]
Galleri Elvebakken (Galleri E) er et prosjekt med mål å framheve unge kunstnere, startet i 2007 av noen av skolens elever ved elevorganisasjonen Elvebakken Kulturråd. Galleriet skal gi videregåendeelever ikke bare fra Elvebakken mulighet til å eksponere seg i selv i «ungdommens svar på Høstutstillingen».[7] Innleggene til den årlige utstillingen velges ut av en jury bestående av fagpersoner innen norsk kulturliv, og åpningen profileres av en kunstner tilknyttet skolen eller nærmiljøet. Utstilte verk er i framtiden tenkt å auksjoneres bort etter avsluttet utstilling.
Nett-TV[rediger]
På skolen er det laget TV-programmer i skolens auditorium med flere kameraer. Dette kalles flerkameraproduksjon.
Markante tidligere elever (alumni)[rediger]
- H.M. Dronning Sonja (1937–)
- Sichelle (1988–)
- Jakob Schøyen Andersen (1990–)
Referanser[rediger]
- ^ «Lesesal blir multimediarom»
- ^ http://www.elvebakken.vgs.no/satsing/Realfag_alternativ_energi_og_milj_/Realfag_alternativ_energi_og_milj_.html
- ^ oslo.ue.no: Tidenes største i Oslo!, hentet 16. juni 2013
- ^ old-oslo.ue.no/: Elvebakken OIW vinner, hentet 16. juni 2013
- ^ NRK: Tykt og Tynt (Amandus 2009), hentet 16. juni 2013
- ^ NRK: Et liv uten rytme (Amandus 2009), hentet 16. juni 2013
- ^ Galleri E (Sitat)
Eksterne lenker[rediger]
|
|||||||
