Elkjøp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elkjøp
Elkjøp
Organisasjonsform Aksjeselskap
Nøkkelopplysninger 911382296
Hovedkontor Lørenskog
Bransje Forbrukerelektronikk
Adm. dir. Andreas Niss
Antall ansatte Ca 6000
Omsetning 20 milliarder (2009/2010)
Resultat 928 millioner
Nettside www.elkjop.no www.elkjopbusiness.no

Elkjøp Nordic as er et norsk selskap med hovedkontor i Lørenskog og som eies av Dixon Stores Group Retail Norway as som igjen er eid av DSG International.

Selskapet driver salg av forbrukerelektronikk og elektriske husholdningsapparater gjennom 270 varehus i de fem nordiske land. . I tillegg åpnet Elkjøp i februar 2008 et nytt butikknavn "Express powered by Elkjøp" som er mini-utgaver av Elkjøpbutikkene beregnet på kjøpesenter og handlegater. I Sverige har de ElGiganten, i Danmark ElGiganten, i Finland Gigantti og i Island Elko. I Norge har selskapet vel 100 butikker, hvorav ca. halvparten drives på franchisebasis.

Elkjøp har lang tradisjon i Norge, og startet som et samarbeid mellom 33 frivillige handlere i 1962. Siden den gang har selskapet vokst seg frem til å bli en solid markedsleder, med butikker i nesten alle landets byer og tettsteder.

Regnskapsåret 2009/10 omsatte konsernet for NOK 20 milliarder og oppnådde et driftsresultat på NOK 928 millioner.

Hovedforankringen i selskapets virksomhet ligger i et stormarkedskonsept som underbygges av kostnadseffektiv drift, effektiv logistikk, gode innkjøpssystemer og tydelig markedsføring. Selve kjernen i logistikksystemet er sentrallageret i Jönköping, som fungerer som en distributør til samtlige butikker i Norden.

Kritikk av Elkjøps markedsføringsmetoder[rediger | rediger kilde]

Elkjøp har blitt kritisert for uhederlig markedsføring, særlig gjennom bruk av «lokketilbud»[1][2][3][4] og «prisgaranti».[5] Selskapet ble i 2003 oppfordret av Forbrukerrådet til å revurdere sin salgsstrategi.[6]

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1962 gikk 33 elektroforhandlere sammen for å starte en frivillig fagkjede for elektrohandel. Det var Trygve Fjetland som fikk i oppdrag å bygge opp organisasjonen fra grunnen av. Han etablerte grossistselskapet A/S Elektrokjøp 16. mars 1962 som sentralledd i kjeden. I løpet av de 24 år han satt som leder bygget han opp Elkjøp fra null til en ledende virksomhet som endret hele strukturen i elektrobransjen i Norge. Det var i begynnelsen kun fokus på såkalte hvitevarer og småelektriske husholdningsapparater. Brunevarer ble først tatt inn i varespekteret i 1966. Stormarkedskonseptet, der både brune-, hvitevare- og datasektoren m/telematikk er samlet under ett tak, ble introdusert i 1984. Gründeren, Trygve Fjetland, trakk seg fra konsernsjefstillingen i 1986, det året da selskapet rundet en omsetning på en milliard kroner. Fjetland fortsatte sitt arbeid i styret frem til 1997. Han overlot sjefstolen til Thor Bjarmann som var kommet inn i selskapet i 1980. Det ble således Thor Bjarmann som ledet ekspansjonen ved å etablere sentraleide stormarkeder utenfor Norges grenser.

I 1993 ble Elkjøp notert på Oslo Børs. I årene som kom begynte en massiv ekspansjon til de andre nordiske landene: Sverige i 1994, Danmark i 1996, Island i 1998 og Finland i 1999 og opprettelsen av felles nordisk sentrallager i Jönköping. Engelske Dixons Group plc kjøpte i 1999 Elkjøp-konsernet og det ble tatt av Oslo børs. [7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geir Røed (30. september 2002). Elkjøp lurer deg med lavpristilbud. Forbrukerrådet. Besøkt 22. juli 2008.
  2. ^ Elkjøp-selskap anmeldt for lokkepriser. digi.no (29. desember 2005). Besøkt 22. juli 2008.
  3. ^ Geir Røed (2. oktober 2002). – Elkjøp-selgerne lyver for å selge dyrest mulig. Forbrukerrådet. Besøkt 22. juli 2008.
  4. ^ Øverst på siden, likevel utsolgt. digi.no (9. desember 2005). Besøkt 22. juli 2008.
  5. ^ MR-Sak nr. 04/04: Forbrukerombudet - Lefdal Elektromarked AS. Markedsrådet (11. juni 2004). Besøkt 22. juli 2008.
  6. ^ Geir Røed (28. februar 2003). Skeptisk til Elkjøp. Forbrukerrådet. Besøkt 22. juli 2008.
  7. ^ Elkjøp i 50 år!. Elkjøp. Besøkt 31. oktober 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]