Elizabeth Ryan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Elizabeth Montaguec Ryan (født 5. februar 1892 Anaheim, Los Angeles, California, død 8. juli 1979 i London) var en amerikansk kvinnelig tennisspiller.

Ryan vant i perioden 19141934 totalt 26 Grand Slam-turneringer på sine 38 finaler, 17 i double og 9 i mixeddouble. Ryan vant aldri noen Grand Slam-tittel i single men hun var nummer tre på rankingen (1927) over verdens beste kvinnelige singlespillere og var forøvrig ved flere anledninger bland de ti beste på rankingen i perioden 192430. Hun vant totalt 193 single-, 255 double- og 214 mixeddoubletitler.

Ryan var i tre finaler i Grand Slam-turneringer; Wimbledonmesterskapet 1921 (tap mot verdensener Suzanne Lenglen) og 1930 (tap mot Helen Wills Moody). Ryan tapte knepent finalen i amerikanske mesterskapet i 1926, hun var i føringen og ledde med 4-0 i avgjørende sett mot norskfødte amerikanerinnen Molla Mallory og senere i kampen hadde hun også en matchball men hun fikk til slutt se seg beseiret med 6-4, 4-6, 7-9.

Ryan vant seks av sine tolv doubletitler i Wimbledon sammen med Suzanne Lenglen (191923 og 1925), to med Helen Wills Moody og to med Simone Mathieu. De møtte blant andre storheter som Ethel Thomson Larcombe, Dorothea Douglass Chambers og Kathleen McKane Godfree. Tre av mixeddoubletittlene vant hun sammen med briten Randolph Lycett og en med Jack Crawford fra Australia. Ryan deltok også på det amerikanska Wightman Cup-laget i 1926.

Ryan var bosatt større delen av sitt liv som voksen i London og hun var meget stolt av sine 19 titler i Wimbledon som var rekord. Senere slått av Billie Jean King (20 titler) og tangert av Martina Navratilova. Nevnes kan også at hun i 1914 vant den siste russiske mesterskapsturneringen som ble spilt i tsar-Russland.

Elizabeth Ryan ble i 1972 opptatt i the International Tennis Hall of Fame.

Grand Slam-titler[rediger | rediger kilde]