Eliza Lynch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eliza Lynch (født 3. juni 1835, død 27. juli 1886) var elskerinnen til Francisco Solano López, president i Paraguay.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Eliza Alicia Lynch ble født i Charleville i County Cork i Irland.[1] Ti år gammel utvandret hun sammen med sin til Paris for å unngå hungersnød. Den 3. juni 1850 giftet hun seg med Xavier Quatrefages, en fransk offiser som senere tjenestegjorde i Algerie. Hun fulgte med ham, men på grunn av sin sviktende helse,[2] vendte hun tilbake til Paris for å bo sammen med sin mor.[3] Ved introduksjoner kom hun seg inn i elitekretsene rundt prinsesse Mathilde Bonaparte og deretter livnærte seg som en kurtisane.[4] I 1854 møtte hun Francisco Solano López, sønnen til Carlos Antonio López, president i Paraguay og en av de rikeste statsledere i Sør-Amerika. Den unge general López, som trente med Napoleons hær, innledet et forhold relasjon til Lynch og hun ble med ham tilbake til Paraguay senere det året.[5]

Paraguay[rediger | rediger kilde]

Lynch, c.1855

I Paraguay ble Lynch og López samboere. De fikk seks barn sammen.[5] Det eldste, Juan Francisco "Panchito" López ble født i Asuncion i 1855. Hennes siste med López, Leopoldo, ble født i 1867 midt under trippelalliansekrigen og døde like etter fødselen av dysenteri.

Etter at Carlos Antonio López døde i 1862, etterfulgte sønnen ham som president. Slik ble Lynch de facto førstedame, selv om hun og López aldri offisielt var gifte. Lynch tilbragte de neste 15 år som en av de mektigste kvinnene i landet. Ekteskapet med Quatrefages ble aldri erklært ugyldig.[6]

Lynch anses som grunnen til de store ambisjonene Lopez hadde. I sin bok fra 1876 Exposición. Protesta que hace Elisa A. Lynch[7], forfattet mens hun oppholdt seg i Buenos Aires, fastslår hun at hun ikke hadde kjennskap til politiske anliggendet, og heller brukte tiden sin på å hjelpe de nødlidende og de skadde i tillegg til å følge sin mann der han dro.[7]

Slaget ved Cerro Cora[rediger | rediger kilde]

Lynch fulgte López under krigshandlingene.[8] Etter at de brasilianske troppene hadde drept López, forsøkte de å ta de sivile medhjelperne deres til fange. López og Lynchs eldste sønn, Juan Francisco, som var 15 år gammel, var sammen med henne. Som oberst i hæren ropte han: Un coronel Paraguayo nunca se rinde («en paraguayansk oberst overgir seg aldri»),[9] hvorpå han ble skutt. Etter dette kastet Lynch seg til bakken og ropte Esta es la civilizacion que han prometido? («er dette sivilisasjonen dere har lovet?».[10] Hun gravla så både sin mann og sin sønn med sine egne hender før hun ble tatt til fange.[10]

Liv etter krigen og død[rediger | rediger kilde]

Eliza Alicia Lynch grav på Recoleta-kirkegården i Asuncion i Paraguay

Etter å ha blitt tatt til fange på skipet «Princesa» i Asuncion, ble hun forvist fra landet.[11] Hun vendte tilbake til Europa med sine gjenlevende barn. Etter fem år der, og med lovnader fra den nye president Juan Bautista Gill om at hun ville møte velvillighet, vendte hun tilbake for å gjøre krav på sine tidligere eiendommer.[7] Da hun ankom ble hun på nytt bortvist av President Gill.[12] Det var da hun skrev sin bok.

Eliza Lynch døde uten noen oppmerksomhet fra offentligheten i Paris den 27. juli 1886. Etter over 100 år brakte Alfredo Stroessner hennes legeme tilbake til Paraguay, og erklærte henne en folkehelt. Hun ligger nå ved Cementerio de la Recoleta.[7]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Enkelte har antatt at Eliza Lynch var ansvarlig for at Francisco Solano López startet trippelalliansekrigen og han han førte blodig krig mot Uruguay, Argentina og Brasil.

Som landets førstedame innførte Eliza Lynch en rekke europeiske skikker i Paraguay.

Lynch er kjent som Madam eller Madama Lynch i Paraguay grunnet sine europeiske aner, og at det faktum at hun hadde vært en kurtisane tidligere før hun møtte López.

Eliza Lynch i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Eliza Lynch sammenlignes ofte med argentinske Evita. Grunnet den melodramatiske appell i livshistorien hennes, har hun blitt gjenstand for mye oppmerksomhet. Følgende romaner tar utgangspunkt i hennes liv:

  • William Edmund Barrett: Woman on Horseback (1938)
  • Graham Shelby: Demand the World (1990)
  • Anne Enright: The Pleasure of Eliza Lynch (2003)
  • Lily Tuck: The News from Paraguay (2004), som vant National Book Award

I tillegg finnes en omfattende litteratur på spansk. Teaterstykker og en opera er også blitt skrevet om hennes liv.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Margaret Nichols: The World's Wickedest Women, s. 34-35
  • Ed Strosser og Michael Prince: Stupid Wars

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tom Hennigan: «Life of Cork woman and heroine in Paraguary to be featured in TV drama», Irish Times, 14. mai 2011. Bekreftet av fødselsattest.
  2. ^ Bareiro Saguier, Ruben; Villagra Marsal, Carlos. ‘’Testimonios de la Guerra Grande. Muerte del Mariscal López. Tomo I’’, Editorial Servilibro. Asuncion, Paraguay, 2007. s. 104.
  3. ^ Bareiro. Tomo I, s. 104.
  4. ^ Margaret Nichols: The World's Wickedest Women, s. 34-34.
  5. ^ a b Bareiro. Bind I, s. 104
  6. ^ Bareiro. Bind I, s.105
  7. ^ a b c d Bareiro. Bind I, s. 103
  8. ^ Bareiro. Bind I. s. 105, 106
  9. ^ Bareiro Saguier, Ruben; Villagra Marsal, Carlos. Testimonios de la Guerra Grande. Muerte del Mariscal López. Bind II, Editorial Servilibro. Asuncion, Paraguay, 2007. s. 106.
  10. ^ a b Bareiro. Bind I, s. 106.
  11. ^ Bareiro. Tomo I, s. 106, 107.
  12. ^ Bareiro. Bind I, s. 107.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]