Eliza Carthy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eliza Carthy

Eliza Carthy (født 23. august 1975 i Scarborough) er en engelsk folkemusiker og visesanger. Hun er kjent både for sin sang og sitt felespill. Hun er datter av de kjente folkemusikerne Martin Carthy og Norma Waterson.

Tretten år gammel danna hun gruppa Waterdaughters sammen med mora, tanta Lal Waterson og hennes datter Maria Knight. Foruten en egen solokarriere har hun arbeidet sammen med Nancy Kerr, med foreldrene som trioen Waterson:Carthy og har vært medlem av gruppa Blue Murder.

I 2003 ble hun av BBC kåra til årets folkesanger og vant prisen for beste album med Anglicana og beste tradisjonslåt med "Worcester City" fra samme album.

I 2004 deltok hun i Oysterband Big Session, som resulterte i albumet The Big Session Volume One

Diskografi[rediger | rediger kilde]

med Nancy Kerr
  • Eliza Carthy & Nancy Kerr (1993)
  • Shape of Scrape (1995)
  • On Reflection (compilation 2002)
Solo
  • Heat Light & Sound (1996)
  • Eliza Carthy & The Kings of Calicutt (1997)
  • Red Rice (1998)
  • Angels & Cigarettes (2000)
  • Anglicana (2002)
  • The Definitive Collection (compilation 2003)
  • Rough Music (2004)
  • Wayward daughter (2013)

med Waterson:Carthy/The Watersons

  • Waterson:Carthy (1994)
  • Common Tongue (1996)
  • Broken Ground (1999)
  • Shining Bright – The Songs of Lal & Mike Waterson (2002)
  • A Dark Light (2002)
  • Fishes and Fine Yellow Sand (2004)
  • Holy Heathens and the Old Green Man (2006)
med Blue Murder

No One Stands Alone (2002)

med Martin Green
  • Dinner (2001)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]