Elisabeth Jerichau Baumann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elisabeth Jerichau Baumann
Elisabeth Jerichau Baumann
Selvportrett, ca. 1850
Født 27. november 1819
Zoliborz i Polen
Død 11. juli 1881 (61 år)
København
Felt Kunstmaler
Utdannelse Düsseldorf og Roma
Periode Romantikken
Priser Eckersbergmedaljen
Beskyttere Dronning Louise

H.C. Andersen leser eventyret Englen for Jerichau Baumanns datter Louise som er syk, samt noen andre av hennes barn. 1862
Tilhører H.C. Andersens Hus
«En såret dansk kriger». 1865
«Egyptisk kvinde». 1878
«Danmark», 1851.
Ny Carlsberg Glyptotek
Wilhelm Grimm (bak) og broren Jacob – brødrene Grimm
Tilhører Alte Nationalgalerie
Portrett av ektefellen Jens Adolf Jerichau

Elisabeth Jerichau Baumann (født 27. november 1819, død 11. juli 1881) var en polsk-dansk maler. Hun var født i Zoliborz[1] i Polen som datter av kartfabrikant Philip Adolph Baumann (1776–1863) og Johanne Frederikke Reyer (1790–1854).[2]

I perioden 1838–45 var hun i Düsseldorf for å studere kunst. Düsseldorf var på dette tidspunkt et av de mest innflytelsesrike europeiske kunstsentre. Selv om kunstakademiet ikke tillot opptak av kvinner, fikk hun kontakt med andre malere i byen og fikk dermed opplæring av dem.

I 1844 offentliggjorde hun sitt første maleri, et bilde av en polsk familie på ruinene av et nedbrent hus, et motiv sprunget ut fra den sosialkritiske tradisjonen som var utbredt i Düsseldorf.

Året etter flyttet hun 25 år gammel alene til Roma. Her ble hun en del av den store tyske kunstnerkolonien hvor også den danske billedhuggeren Jens Adolf Jerichau var aktiv. De to ble forlovet andre juledag samme år og gift 19. februar året etter. Ved den anledning tilføyde hun mellomnavnet Jerichau til sitt eget navn.

Jerichau Baumann lærte seg snart dansk, men det var først etter at ektefellen var blitt utnevnt til professor og direktør ved det danske kunstakademiet at de flyttet til Danmark i 1849.

Hun fødte i årene 1847–1861 ni barn, deriblant malerne Holger H. og Harald Jerichau. Ekteskapet var etter datidens normer ukonvensjonelt og de tilbrakte lange perioder adskilt eller sammen på reiser i utlandet.

Kunsten[rediger | rediger kilde]

I Danmark[rediger | rediger kilde]

Jerichau Baumann fikk ingen god mottakelse i dansk kulturliv som på daværende tidspunkt var mer opptatt av en videreføring av arven fra den danske gullalder som uttrykt ved C.W. Eckersberg. Hun lot seg imidlertid ikke avskrekke og forsøkte å tilpasse seg og finne motiver som kunne appellere til et dansk publikum. Hennes første maleri i Danmark med den passende tittelen «Danmark» fra 1851 forestiller en blond kvinne som skrider gjennom en moden kornmark og bærer Dannebrog og et sverd, fikk en viss omtale, men hun hadde større suksess med portrettmalerier av kjente dansker.

Hun malte blant annet politikeren Orla Lehmann, Johanne Luise Heiberg, H.C. Andersen og atskillige av dronning Louise og hennes døtre. Men på tross av den kongelige velvilligheten fortsatte den danske kunstverden å være forbeholden og det var ikke før i 1865 at Statens Museum for Kunst stilte ut et av hennes malerier, «En såret dansk kriger» – som ble det eneste av hennes malerier som ble utstilt i Danmark. Hun ble allikevel tildelt Eckersbergmedaljen i 1858.

I tillegg til portrettmalerier av H. C. Andersen malte hun også flere havfruemalerier; det første, fra 1863, forærte hun til H. C. Andersen i 1868. Som takk skrev han et takkedikt til henne:

Sitat Du raader over Farvernes Pragt!

Du Sjæl har i Havfruens Øjne lagt:
Et Blink fra Dig selv, fra Aandens Magt!

Min Tak her i fattige Ord er sagt.
Sitat
– H.C. Andersen

I Europa[rediger | rediger kilde]

Jerichau Baumanns manglende gjennomslagskraft i Danmark sto i kontrast til hennes langt større suksess i utlandet. Hun var spesielt godt likt i Frankrike hvor hun var representert på Verdensutstillingen to ganger; i 1867 og igjen i 1878 – begge ganger i Paris. I 1852 stilte hun ut noen av sine malerier i London og i den forbindelse ble hun invitert til en privat sammenkomst på Buckingham Palace av dronning Victoria. Blant maleriene som ble fremvist til dronningen var et av H.C. Andersen fra 1850.

I tyrkerens harem[rediger | rediger kilde]

I perioden 1869–1870 var hun på lange reiser i områdene langs det østlige Middelhavet og i Midtøsten, en reiseaktivitet hun gjentok i 1874–1875, denne gang sammen med sin sønn Harald. Som kvinne fikk hun en helt eksepsjonell adgang til de tyrkiske haremet og kunne derfor male haremsscener ut fra personlige observasjoner i motsetning til de fleste andre samtidige kunstnere som bygget sine komposisjoner utelukkende på fantasien.

Tyrkiske haremsscener var et yndet motiv i perioden, men på tross av hennes mer realistiske og personlige erfaringer og observasjoner klarte hun ikke å endre på den måten motivet tradisjonelt ble fremstilt på, ettersom det europeiske publikum insisterte på å få dem fremstilt iført siste mote fra Paris.

I 1869 fikk Jerichau Baumann adgang til Mustafa Fazil Paşas harem godt hjulpet av sine danske kongelige kontakter. Hun hadde med seg et introduksjonsbrev fra prinsesse Alexandra av Danmark, som på daværende tidspunkt var prinsesse av Wales. Prinsessen hadde selv besøkt det osmanske riket sammen med sin mann Edvard tidligere samme år og hadde av den grunn stor innflydelse. Men også Mustafas var progressiv og fremsynt innstilt og tilhenger av vestlig kultur og modernisering og hjalp Jerichau Baumann med hennes prosjekt.

Hennes arbeider fra denne perioden er dekorativt og ofte sentimentalt, men med en fin sans for farver og lys. Sensualiteten i visse av maleriene ble ansett for tabu i deler av Europa og den offisielle danske kunstverden prøvde å holde maleriene vekk fra offentligheten. Inntil nylig ble hennes malerier stuet bort i museenes magasiner. De erotiske elementene i mange av hennes ektefelles skulpturer har antakelig hjulpet henne til å se stort på den danske kunstverdens provinsialisme.

En familie av kunstnere[rediger | rediger kilde]

Jens og Elisabeth Jerichau Baumann fikk tilsammen ni barn hvorav to døde som små. Av de resterende syv ble flere kompetente malere, blant annet Harald Jerichau (1851–1878), som døde ung av malaria og tyfus kort etter sin reise til Midtøsten sammen med moren; og Holger (1861–1900) som primært var opptatt av den impresjonistiske stilen. Som sin bror døde han ung i en alder av 41 år.

Også flere av barnebarna ble talentfulle kunstnere, f.eks. Jens Adolf Jerichau (1891–1916) som var en av Danmarks mest talentfulle modernistiske malere.

Barn[rediger | rediger kilde]

  • Thorald Harald Adolph Carol Lorentz (1848)
  • Marie (1850)
  • Harald (1851)
  • Caroline Elisabeth Nanny (1853)
  • Louise (1859)
  • Sophie Dagmar Elisabeth (1859)
  • Holger Hvitfeldt (1861)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Albert Ellery Berg, (1884), The Drama, Painting, Poetry, and Song, P.F. Collier, New York. på Google.
  2. ^ 438 (Dansk biografisk Lexikon / VIII. Bind. Holst - Juul)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nicolaj Bøgh: Elisabeth Jerichau Baumann, 1886

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]