Eline Nygaard
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eline Nygaard (født 5. juli 1913 i Sandefjord, død 3. februar 2011) var en norsk musiker (piano) og musikkpedagog.
Hun debuterte med Oslo-Filharmonien (1940), studerte under Nils Larsen, Dagmar Walle-Hansen, Simon Barrére og Ivar Johnsen, og var internasjonalt aktiv (USA, 1949), samt mye å se på NRK. Nygaard virket som lektor ved Norges Musikkhøgskole og Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (1971–1983).
Hun utdannet blant annet Jan Henrik Kayser.
En biografi om hennes virke er under utarbeidelse av datteren Anne Eline Riisnæs ved Universitetet i Oslo.[1] Else Barratt-Due laget hørespillet Den levende tonen (P2) om Nygaard's virke.
Nygaard er mor til jazzsaksofonistene Knut Riisnæs og Odd Riisnæs.
Utmerkelser [rediger]
- Lindemanprisen 1979
- Kongens fortjenstmedalje i gull (1983)
