Elias Dahlgren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elias Dahlgren
Født17. mai 1816Rediger på Wikidata
Død21. okt. 1861Rediger på Wikidata (45 år)

Elias Dahlgreen – alias «Tomt-Elias» – alias «Johannes Eriksen» (født 17. mai 1816 i Älvsborgs län, Sverige, død 21. oktober 1861 i Idd, Østfold) var en svensk forbryter henrettet for mord i Norge.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Elias Johannesson Dahlgreen ble født 17. mai 1816 i Töftedals socken, Älvsborgs län, Sverige. Foreldre var Johannes og Britta Maja Dahlgreen. Paret hadde seks barn, tre av dem døde som små. Da Elias var femten år gammel døde hans mor, da han var atten døde hans far. Elias fikk utdannelse som snekker.

I 1838 flyttet han til Norge. Året etter ble han for første gang straffedømt, og fikk to år for tyveri. Han flyttet etterpå tilbake til Sverige, hvor han i 1843 fikk en ny dom for tyveri. I 1846 ble han for tredje gang dømt for tyveri, i 1853 for fjerde gang. Etter denne siste dommen flyktet han over til Norge igjen, hvor han sammen med en annen forbryter, den såkalte «Mode-Johannes» livnærte seg ved tyveri og ran mens de bodde i huler i skogen. I 1855 ble Elias dømt til seks års fengsel i Norge for tyveri.

Forbrytelse[rediger | rediger kilde]

I oktober 1860, da Elias ble løslatt, skulle han deporteres tilbake til Sverige. Han rømte mens transporten befant seg i nærheten av Moss. Den 30. desember 1860 befant han seg i Enningdalen utenfor Halden. Han tok inn hos et eldre ektepar, Tønnes (68 år) og Eli Lien (72 år). Paret var fattige og levde av offentlig understøttelse. Etter å ha overnattet hos dem vendte han 1. januar 1861 tilbake og tok inn på ny hos de to gamle. Om natten, mens de sov, gikk han løs på dem med øks og kvestet begge to med flere øksehugg mot hodet. Deretter plyndret han huset for mat og 12 skilling i mynt. På veien ut låste han døren. De to ble funnet 3. januar 1861, ille medtatt og nedkjølt. Den 8. januar 1861 ble Elias Dahlgreen arrestert i Sverige og utlevert til Norge.

Etterforskning[rediger | rediger kilde]

Ved arrestasjonen i Sverige oppga han falsk navn. Han var imidlertid blitt fotografert, og ble på basis av fotografiet identifisert. Den 10. januar 1861 tilsto han overfallet. Den 26. februar 1861 døde Eli Lien, og tiltalen ble skjerpet.

Rettssak og eksekusjon[rediger | rediger kilde]

Under rettssaken hevdet Dahlgreen at han ikke hatt til hensikt å myrde noen da han brukte øksen, og at heller ikke plyndringen var overlagt. På dette punkt ble han imidlertid ikke trodd. Han ble dømt i Idd og Marker Sorenskriveri etter § 20-4 i straffeloven av 1842 om røveri til dødsstraff. Dommen ble bekreftet i Akershus Stiftsoverrett og senere i Høyesterett 14. juli 1861. Den 31. august 1861 avslo kong Karl IV benådningssøknaden.

Den 14. oktober 1861 var den første datoen fastsatt for hans henrettelse. Elias Dahlgreen hevdet da at han ville tilstå flere forbrytelser, og eksekusjonen ble derfor utsatt til 21. oktober 1861. Skarpretteren var Samson Isberg, og dette var hans tiende forretning. Henrettelsen foregikk i Enningdalen rett ved gjerningsstedet, og liket er begravet på Prestebakke kirkegård i det sørvestlige hjørne.

Kilder[rediger | rediger kilde]