Elfir
Elfír eller Elven er det historiske norske og danske navnet på Göta älv, som var grenseelv mellom Elfsysla i Norge og Vestergøtland i Sverige, og mellom Norge og Halland i Danmark – den eneste landverts grense mellom disse to land gjennom tidene. Det nordre elveløpet, Nordre älv, fra Båhus festning til Kattegat var frem til 1658 en innenlandsk norsk elv.
Den historiske byen Konghelle på elvens vestre bredd var kongsgård allerede på 900-tallet og fra 1000-tallet en av Norges viktigste byer. Strategisk plassert der elven deler seg, hovedåren fortsetter sydover og Nordre älv går mot sydvest. Begge renner ut i Kattegat. Mellom disse to elvearmene ligger øya Hisingen. Hele øya lå fra Magnus Barfots tid (1097) under Norges konges rike.
Sverige fikk tilgang til havet og Kattegat en gang i årene 1206–1261 ved at de to norske bygdene Lundby og Tuve sør på Hisingen, samt de danske herredene Askim, Sevedal og Vettle på søndre elvebredd ble overgitt til svenskene, og de fikk en ca. 15 km bred landkorridor mot havet. De oppførte på 1300-tallet Älvsborg festning og grunnla byen Göteborg i 1473 på elvens søndre bredd.
Elfsysla ble i løpet av unionstiden med Danmark del av Båhuslen, som ble avstått til Sverige etter freden i Roskilde i 1658.