Elevorganisasjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elevorganisasjonen
Type Interesseorganisasjon
Org.nummer 981 070 151
Stiftet 1959
Hovedkontor Akersbakken 12, 0172 Oslo
Leder Liv Holm Heide
Ansatte Leder, Generalsekretær og to organisasjonssekretærer (tilsammen 2,8 årsverk)
Medlemmer 403 skoler
Undergrupper Operasjon Dagsverk
Nettside http://elev.no

Elevorganisasjonen (EO) er en landsomfattende, partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og i ungdomsskolen i Norge. Den ble stiftet i 1999 og er organisert med 19 fylkeslag. EO står som arrangør for Operasjon Dagsverk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen ble stiftet i 1999 som et resultat av at Norges Gymnasiastsamband (NGS) og Norsk Elevorganisasjon (NEO) slo seg sammen.

Norges Gymnasiastsambands historie begynte i 1959 i kampen mot sensur av skoleaviser. I 1964 startet NGS innsamlingsaksjonen Operasjon Dagsverk (OD). Det samme året fikk de gjennom lovfestet rett til elevråd, en stor politisk seier som styrket NGS' posisjon som interesseorganisasjon for elever under videregående opplæring. Lærlinger, handelsskoler og yrkesskoler var ikke organiserte under NGS, og i 1970 ble Yrkesskolenes og lærlingenes interesseorganisasjon (YLI) stiftet. YLI arbeidet for styrking av studieretningenes særpreg og mot arbeidet for felles grunnopplæring.

Utover 1970- og 1980-tallet ble NGS påvirket av politisk dragkamp, og «blårussen» trakk mange av lederne i organisasjonen. Fra 1975 til 1991 var alle lederne av NGS medlemmer i Unge Høyre. Dette polariserte organisasjonen og AUF satt med en del ledere i de mer liberale fylkeslagene. Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg var fylkesledere i NGS i denne perioden.

Norsk Elevorganisasjon (1993)[rediger | rediger kilde]

Etter en periode med forsøk på å reformere organisasjonen brøt en seksjon med NGS på landsmøtet i 1993, og formet Norsk Elevorganisasjon (NEO). NEO skulle være politisk uavhengig, og fokusere mer på elevenes skolehverdag. Tidligere forsøk på å starte nye organisasjoner hadde ikke lykkes, men NEO fikk en god start. Da YLI gikk konkurs i 1994 anbefalte de sine medlemmer å støtte seg til NEO. Samtidig tapte NGS medlemmer. Begge organisasjonene slet med svak økonomi, samtidig som den politiske polariseringen i NGS forsvant.

Elevorganisasjonen (1999)[rediger | rediger kilde]

I 1998 vedtok både NGS landsmøte og NEOs elevting at de to organisasjonene skulle slå seg sammen, og i mars 1999 ble de to organisasjonene lagt ned med virkning fra 1. juli. Elevorganisasjonens stiftelsesting ble holdt kort tid etter.

Det første året krevde mye arbeid for å etablere ny struktur, opprette kontakt på nasjonal-, og fylkesplan med sentrale organisasjoner. Det nye sentralstyret måtte opprette kommunikasjonslinjer og respekt hos departementet og Læringssenteret. Fylkeslagene måtte oppnå det samme hos skoleadministrasjoner og fylkespolitikere.

I senere år er boikottaksjonen mot nasjonale prøver, kampen for innføring av gratis læremidler og arbeidet med en egen arbeidsmiljølov for elever, eksempler på sentrale saker for EO.

Elevorganisasjonen arrangerte den 16. november 2009 50-årsjubileum for elevorganiseringen i Norge. Markeringen ble feiret i Oslo Rådhus, med talere som kunnskapsminister Kristin Halvorsen samt ordfører i Oslo, Fabian Stang

Organisering[rediger | rediger kilde]

Elevorganisasjonen er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger under videregående opplæring, og under Elevtinget 2007, ble det åpnet for at også ungdomsskoler skal bli inkludert i organisasjonen. Elevorganisasjonen har et institusjonsbasert medlemskap, hvor skoler melder seg inn etter ønske fra over halvparten av elevene. Medlemskap blir bestemt ved uravstemning på den enkelte skolen. Med noen års mellomrom oppfordres skolene til å ha nye uravstemninger for å bekrefte sitt medlemskap. På Elevtinget i 2008 ble det i tillegg vedtatt at medlemskoler må avholde en uravstemming minimum hvert fjerde år for å kunne fortsette sitt medlemskap i organisasjonen. Dette gikk de derimot bortifra igjen på Elevtinget i 2011 og det skal nå kun arrangeres uravstemning når medlemsskolene ønsker det. I tillegg er det mulig å melde seg inn som enkeltmedlem, enten du er elev eller lærling.

Elevtinget[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Elevtinget

Over 403 medlemskoler med drøyt 160 000 elever regnes som medlemmer av organisasjonen. Det øverste organet er Elevtinget, hvor organisasjonens politikk, vedtekter og arbeidsområder gjennomgås. Her møter alle elevrådslederne på medlemskolene, pluss ledere for basisgrupper, (basisgrupper er større grupper enkeltmedlemmer, elever eller lærlinger), som blir regnet som en «skole» og har en delegat på fylkesplan, i voteringssaker, og full stemmerett. Elevtinget velger nye sentrale organ som sentralstyret, og har fram til 2010 valgt leder for Operasjon Dagsverk. Sentralstyret består av mellom 14 og 16 styremedlemmer som styrer organisasjonen til daglig.

Sentralstyret[rediger | rediger kilde]

Vedtektene tilsier at Elevtinget skal velge et Sentralstyre på 14 til 16 medlemmer, samt en generalsekretær som ikke har stemmerett i styret. Sentralstyret arbeider fra hovedkontoret i Oslo.

Liste over Elevorganisasjonens Sentralstyrer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Elevorganisasjonens Sentralstyrer

Fylkeslagene[rediger | rediger kilde]

Elevorganisasjonen er delt opp i 19 fylkeslag. I hvert fylkeslag er det et fylkesstyre, som styrer Elevorganisasjonen i fylket til daglig. Hver leder av fylkeslaget sitter i Landsstyret til Elevorganisasjonen. Det høyeste regionale organet er årsmøtet som avholdes normalt i april/mai. Der bestemmes det samme som på elevtinget, bare for fylkeslaget. På årsmøtet velges også fylkesstyret som styrer fylkeslagets virksomhet. Fylkesstyret kan for eksempel bestå av leder, politisk nestleder, organisatorisk nestleder, 6-8 fylkesstyremedlemmer og leder for Distriktskomiteen, som har ansvaret for Operasjon Dagsverk i fylket. Elevforsamlinger er det høyeste organet mellom to årsmøter, og avholdes vanligvis tre ganger i året.

Elevorganisasjonen i Oslo[rediger | rediger kilde]

Elevorganisasjonens fylkeslag i Oslo (EOO) er det største fylkeslaget. Etter overføringsvedtaket som ble satt i kraft i 2004 om å legge videregående skole under kommunal administrasjon ble Kommunenes Sentralforbund (KS) EOs nye forhandlingspartner. I Oslo valgte kommunen å fortsatt stå utenfor KS, og EOO møtte dermed en ny hverdag.

Oppgavene til Elevorganisasjonen i Oslo er todelt. Den ene delen går på medlemskontakt og organisatorisk virksomhet, den andre på politisk arbeid. Fylkesstyret skal i hovedsak være tilgjengelig og hjelpe enkeltelever, besøke skoler og skolere elevråd. I tillegg skal fylkesstyret drive politisk arbeid opp mot lokale styringsorganer i skole- og utdanningssaker. Elevorganisasjonen i Oslo samarbeider med alle politiske partier etter sak, og med andre organisasjoner og aktører innenfor utdanning, deriblant Utdanningsforbundet i Oslo. EOO jobber også mye sammen med Utdanningsetaten som sammen arrangerer Elevrådskonferansen en dag i månedsskiftet oktober/november.

De viktigste politiske gjennomslagene i Oslo de siste årene har vært ansettelsen av et Elev- og lærlingombud og stans av papir- og materialavgiften for vgs. elever. Sammen med Ungdommens bystyremøte og Sentralt ungdomsråd har EOO også fått igjennom undervisningsevaluering. EOO fikk også gjennomslag for et nytt inntakssystem med økt mulighet for å komme inn på skole i eget nærmiljø. Etter Kommune- og fylkestingsvalget 2007 er fritt skolevalg gjeninnført fra inntaket 2008.[1]

årsmøtet vil et nytt fylkesstyre (blant annet leder, organisatorisk nestleder, politisk leder, kontrollkomite, valgkomite og fylkesmedlemmer) velges.

Fylkeslederne 2013/14[2][rediger | rediger kilde]

Følgende er leder for sine respektive fylker og utgjør sammen med leder landsstyret i Elevorganisasjonen 2013/14:

  • Elevorganisasjonen i Akershus: Molly Gibson
  • Elevorganisasjonen i Aust-Agder: Knut Halvor Holthe Rismyhr
  • Elevorganisasjonen i Buskerud: Oksana Babyak
  • Elevorganisasjonen i Finnmark: Trine Opdahl Pedersen
  • Elevorganisasjonen i Hedmark: Sina Rønning Ulvestad
  • Elevorganisasjonen i Hordaland: Roy Mattson
  • Elevorganisasjonen i Nordland: Daniel Albertsen Lian
  • Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag: Ingrid Opdahl
  • Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal: Karina Kviebakk Mauren
  • Elevorganisasjonen i Oppland: Sigbjørn Skiaker Breder
  • Elevorganisasjonen i Oslo: Nicholas Bertheau Solem
  • Elevorganisasjonen i Rogaland: Marcus Nitschke
  • Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane: Thea Lovise Sørfonden Vie
  • Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag: Sophia Aronsen
  • Elevorganisasjonen i Telemark: Christian Asdahl
  • Elevorganisasjonen i Troms: Dana Meknas
  • Elevorganisasjonen i Vest-Agder: Lorentz Gjessing
  • Elevorganisasjonen i Vestfold: Olav Brekke (fungerende)
  • Elevorganisasjonen i Østfold: Emil Mathisen

Ledere i EO[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grethe Kielland Jenssen (17. september 2007). Gjeninnfører fritt skolevalg. NRK Østlandssendingen. Besøkt 23. september 2007.
  2. ^ http://elev.no/?a=2914
  3. ^ "Axel Fjeldavli ( @fjeldavli ) er påtroppende leder i Elevorganisasjonen! #ET12".

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]