Elephant Pass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Elephant Pass (elefantpassasjen; tamil: ஆனையிறவு, singalesisk: අලිමංකඩ) er et viktig vadested mellom den nordlige halvøya og resten av Sri Lanka. Det fikk sitt navn etter elefanter som transporterte gods og passasjerer over det grunne stredet i eldre tider. I moderne tid har en fylling for vei og jernbane blitt anlagt mellom Jaffna-halvøya og resten av Sri Lanka.

Strategiske viktighet[rediger | rediger kilde]

Vadestedet har fra gammelt av hatt strategiske verdi som den viktigste forbindelse mellom halvøya og landet. Derfor ble det anlagt fort allerede i 1760 av portugiserne. Dette ble i 1776 overtatt av nederlenderne og deretter av briterne som underla seg øya på begynnelsen av 1800-tallet – den gang under navnet Ceylon.

Det var først i 1952 at en moderne militærbase ble reist av det srilankiske militæret, dette skjedde flere år etter at Ceylon var blitt en selvstendig og uavhengige stat. Leirkomplekset dekket til slutt et område som målte 23 kilometer i lengde og opptil 8 kilometer i bredde. Området ble gjennomskåret av forbindelsesveier og en jernbanestrekning gikk helt opp til byen Chavakacheri på Jaffna-halvøya. Den store militærbasen omfattet også mindre leirer og installasjoner på den andre siden av Elephant Pass.

Under den srilankiske borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Et rustet panserkjøretøy ved Elephant Pass etter de mange slagene.

Den strategiske viktige militærbasen som kontrollerte overgangsstedet, ble en av de viktigste baser for den srilankiske hæren (SLA) som hadde mistet kontrollen over flere baser inkludert Jaffna Fort i Jaffna by ved begynnelsen av den andre Eelam-krigen som startet i 1990 som startspunktet for en rekke offensiver for å vinne tilbake kontroll over områdene som hadde falt utenfor regjeringens kontroll.

Tamiltigrene som hadde deres begynnelse som geriljabevegelse på Jaffna-halvøya, så seg nødt til å ta Elephant Pass under deres kontroll for at de tamilskbefolkede områdene i nordlige og østlige Sri Lanka skal kunne samles til en tamilsk enhetsstat kalt Eelam. Dermed gikk tamiltigrene til angrep på Elephant Pass militærbasen under det første slaget om Elephant Pass i juli 1991, men ble stanset av sterk motstand og et voldsomt motangrep av regjeringsstyrkene under Operasjon Balavegaya bare fire dager senere. De blodige kampene om Elephant Pass var meget kostbart for begge parter, og selvstendige beregninger ment at opptil 2 000 kan ha blitt drept i mindre enn en måned. Deretter tok SLA militærbasen i bruk til en rekke offensiver i den andre Eelam-krigen og den tredje Eelam-krigen som startet på nytt i 1995, blant annet de blodige Operasjon Sath Jaya I, Operasjon Sath Jaya II og Operasjon Sath Jaya III i året 1996 som så gjenerobringen av Paranthan og Kilinochchi.

Men tamiltigrene i 1999 startet en sterk motoffensiv først mot sør, så mot nord der Paranthan og Kilinochchi ble gjenerobret av de tamilske separatistene i løpet av kort tid. Deretter konsentrerte tamiltigrene deres ressurser mot Jaffna-halvøya, og i mars 2000 ble en betydelige tamilske styrke landsatt på de nordre strender av Jaffna-halvøya for deretter å rykke fram til Pallai midt mellom Elephant Pass og Chavakacheri som selv kom under trussel av tamiltigrene som tok seg over Jaffna-stredet nesten samtidige. Dermed var militærbasen på Elephant Pass som ikke har ferskvannskilder, truet fra nord, øst og sør med bare én utvei som ledet ut til Kilali ved Muhamalai. Det andre slaget om Elephant Pass sluttet den 22. april 2000 med en tilbaketrekning tilbake til Kilali-Muhamalai forsvarslinjen. Flere hundrer skal ha blitt drept under de blodige kampene som sluttet med at LTTE vant et av sine største militære bragder i krigen.

Etter Elephant Pass hadde falt under tamiltigrenes kontroll, etablerte SLA en befestede forsvarslinje i Muhamalai-området som delte halvøya i to fra Kilali mot Jaffna-stredet til en mindre lagune som delte den øverste Jaffna-halvøya i et større landstripe og et mindre som går fram til Point Pedro, landets nordlige endepunktet. De tamilske opprørerne besluttet seg om å foreta en omgående bevegelse over Jaffna-stredet og tok byen Chavakacheri, dermed kom seg inn mellom Jaffna by mot vest og Muhamalai forsvarslinjen i øst. Men regjeringsstyrkene gikk umiddelbart til motangrep, og klarte etter harde kamper å stoppe tamiltigrenes avansementet mot Jaffna by og Point Pedro. Det tok et halvt år for SLA å gjenerobre det tapte man hadde mistet til LTTE så veien mellom Jaffna by og Muhamalai forsvarslinjen tidlig i året 2001 var åpent på nytt.

Muhamalai-området ble gjenstand for en rekke blodige storslager i løpet av krigen, kun avbrutt av den langvarige våpenstillstanden fra februar 2002 til juli 2006 som gav begge parter etterlengtet hvile, men også tid for opprustning. Gang på gang hadde regjeringsstyrkene forsøkt å bryte seg gjennom de sterke forsvarsstillingene holdt av tamiltigrene som også hadde store problemer med å gå til angrep mot like sterke forsvarsstillinger. Men i sør hadde et militært sammenbrudd av det tamilske forsvaret hendt langs vestkysten av Vanni i løpet av sommeren og høsten 2008 under den fjerde Eelam-krigen, og store regjeringsstyrker hadde tatt seg fram til Pooneryn i november 2008. Derfra rykket den 58. divisjon mot Paranthan som falt allerede den 1. januar 2009, kort etterpå hadde også LTTEs erklærede hovedstad Kilinochchi falt. Etter SLAs troppene hadde tatt seg fram til Elephant Pass og tatt viktige besittelser på sørbredden av stredet, startet regjeringsstyrkene på nytt et angrep som brøt gjennom forsvarsstillingene på Muhamalai-området. Dermed evakuerte tamiltigrene deres styrker raskt østover for å ta seg over til Mullaittivu-distriktet.

Elephant Pass for andre gang ble tatt tilbake under regjeringens kontroll den 9. januar 2009 uten et skudd.