Elektronisk sigarett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elektronisk sigarett utformet som vanlig filtersigarett.

Elektronisk sigarett, også kalt e-sigarett, e-røyk og annet, er et batteridrevet, elektrisk apparat som brukes til å etterlikne følelsen av tobakksrøyking. Den gir normalt fra seg nikotin, men ikke de kreftfremkallende tjærestoffene som oppstår ved forbrenning av tobakk. E-sigaretten produserer en damp som kan inhaleres. Dampen ser ut som, føles som, og kan smake som tobakksrøyk, og har et valgfritt nikotininnhold. Bruk av e-sigaretter kan derfor i prinsippet erstatte røyking av tobakk og derved unngå flere av de kjente farer som røyking medfører.[1] Dette er e-sigarettens formål.

Elektroniske sigaretter i dagens form ble opprinnelig patentert i Kina i 2003 av Hon Lik, lansert der i 2004 og eksportert fra 2006 under merket "Ruyan". Ideen går tilbake til et patent av Herbert A. Gilbert fra USA i 1963, men dengang ble ikke røyking ansett som risikofylt og det ble med ideen.

En egen subkultur har oppstått rundt bruk av e-sigaretter, med en egen sjargong. Å bruke en e-sigarett kalles «å dampe» på norsk (på engelsk to vape etter vapor, «damp») i motsetning til «å røyke». Gitt e-sigarettens virkemåte, er dette mer nøyaktig enn å kalle det røyking. Selv om det kan være vanskelig å se forskjell på røyk og damp, er innholdet svært forskjellig.

Virkemåte, bruk og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Apparat[rediger | rediger kilde]

En sammensatt e-sigarett
E-sigarettens tre deler: munnstykke med tank, fordamper og batterienhet med kontrollknapp

En e-sigarett består oftest av tre hoveddeler: En batterienhet, en fordampningsenhet og en tank for en nikotinholdig væske. Et munnstykke finnes også, oftest som del av tanken. Noen e-sigaretter har ikke tank, og væsken dryppes da rett på fordamperen. Ofte er det en knapp for å slå på fordamperen og en LED-indikator som viser batteriets ladetilstand og/eller aktivitet. Noen e-sigaretter ligner vanlige sigaretter, og indikatoren er da rød og plassert på enden som en «sigarettglo». Noen utførelser er både tykkere og lengre enn vanlige sigaretter, og inneholder tilstrekkelige reserver for en dags bruk.

Fordamperen inneholder en veke som leder væsken inn til en eller flere varmetråder som drives av akkumulatoren. På enkelte e-sigaretter kan spenningen til fordamperen reguleres trinnløst (fra 3,3 til 4,8V) for at dampmengden skal kunne tilpasses individuelt. Alternativt brukes ultralyd til fordampningsprosessen, som i noen luftbefuktere.

Batteriet er alltid en moderne akkumulator av Li-Ion-type. Det må lades med visse mellomrom, avhengig av bruksfrekvensen. Elektronikk i batterienheten sørger for beskyttelse av akkumulatoren og varmetråden. Noen apparater kan koples til en USB-porten på en datamaskin, som da leverer energien eller kan lade akkumulatoren.

En person som damper har gjerne flere av hver enhet, alle er forbruksartikler med en forventet levetid; ekstra batteri som settes inn når det andre blir tomt og skal lades, ekstra fordamper siden varmetråden kan brenne av eller tilsmusses, ekstra tanker for å kunne bytte smak. Fordamperen krever noe renhold, som koking i vann eller rensing med isopropylalkohol. Det finnes også billige, éngangs e-sigaretter og noen typer er uten batteri.

E-væsken[rediger | rediger kilde]

Væsken som brukes har for det meste fire komponenter. Propylenglykol og glyserin er hygroskopiske løsningsmidler, de er tillatte tilsetningsstoffer i tobakksprodukter, tannpasta, hudkremer, legemidler og slikt, og opptrer der som fukt-holdere. Deres E-numre som godkjente tilsetningsstoffer er henholdsvis E 1520 og E 422 i Europa. Propylenglykol, med systematisk navn 1,2-propandiol, utgjør vanligvis 50–100 % og gir synlig damp som ser ut som røyk. Den brukes i sceneteknologi for røykeffekter, og er uten videre tillatt av myndighetene for innånding av publikum. Det har også vært brukt i astmainhalatorer siden 1950-tallet. Det amerikanske tilsynsorganet Food and Drug Administration klassifiserer propylenglykol som GRAS = «Generally Recognized As Safe» (norsk: «generelt ansett som trygt»). Glyserinandelen er vanligvis lavere og øker dampproduksjonen, mens propylenglykolen sørger for litt «riving i halsen» for å etterligne sigaretters virkning.

Ofte er hovedbestanddelen i e-væsken propylenglykol, med en mindre andel glyserin. Videre er 3-36 promille nikotin blandet inn, eller væsken kan være nikotinfri. Den fjerde komponenten er smaken, som også kan gi farge og konsistens til den ellers klare væsken. Væsken kalles ofte «e-liquid», «nicotine solution», «juice» eller «e-juice», men mange andre betegnelser er i bruk, for eksempel «e-væske» i Norge. Hva smaksdelen egentlig inneholder er oftest ikke deklarert. Det meste er godkjente smakstilsetninger som brukes i forskjellige matvarer og søtsaker. Det fins et hundretalls forskjellige smaksretninger. Smaker kan være smakstilsetninger som etterligninger frukt og bær, eller smaker som antyder sjokolade, tobakk, iskrem, vanilje, forskjellige mynter og så videre. Renheten til de andre hovedingrediensene er ikke underlagt offentlig kontroll i Norge. Væsken kan også inneholde noen få prosent vann.

Apparatene er slik konstruert at e-væsken til vanlig ikke kan komme inn i munnen ved damping. Dette er noenlunde viktig siden e-væsken ofte er ubehagelig å få i munnen; smaken er gjerne bitter og forsvinner ikke hurtig. Det er dog ikke påvist noen farer ved å få mindre mengder i munnen.

Nikotininnholdet i væsken er ikke underlagt tobakksbeskatning, noe som gjør bruk av e-sigaretter billigere enn røyking, selv når utstyrets anskaffelseskostnader tas med i regnestykket. Væskene tilbys i dag normalt med nikotinandel på 0,6, 1,2, 1,8 og 2,4%.

Helsefare og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Det er ventelig at bruk av e-sigaretter vil virke langt mindre helseskadelig enn røyking av vanlige sigaretter, fordi den som damper bare får i seg nikotintåke sammen med kald damp av løsningsmidlene og smakstilsetningen. Av disse er det så langt antatt at nikotinen utgjør den viktigste helserisikoen.[2] De identifiserte skadelige stoffene fra sigarettrøyk, særlig lungesværtende tjære og de kreftfremkallende stoffene som oppstår ved røykingen, er ikke til stede. (Som karbon-monooksyd, formaldehyd, acrolein, blåsyre, arsen, polysykliske aromatiske karbon-vannstoffer; tilsammen er flere enn 80 kreftfremkallende stoffer identifisert.) Heller ikke omgivelsene plages av e-sigaretten. I Storbritannia er det eksempelvis tillatt å dampe elektroniske sigaretter innendørs på offentlig sted. I Norge faller det ikke under tobakkskadeloven, fordi det ikke avgir skadelige stoffer til omgivelsene.

Det er ikke bevist gjennom målrettede langtidsstudier at e-væskene med smakene er uskadelige, men det er heller ikke funnet konkrete lidelser som kan settes i forbindelse med damping.

Problematikk rundt legalisering og handel med e-sigaretter og nikotinholdig væske er oppstått fordi e-sigaretten utgjør en ny måte å innta nikotin på (det foregår ingen forbrenning og baserer ikke på tobakksplanten) og derfor faller utenfor gjeldende lovverk på forskjellige vis. I tillegg er virkningen av e-væskens forskjellige komponenter kjent heller for oralt inntak enn inntak via lungene.

Bruk og import i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har satt seg selv i en særstilling som vanskeliggjør legal utbredelse av e-sigaretter. Siden 1989, altså fra tiden før e-sigaretter ble et mulig alternativ, eksisterer et generelt forbud mot å innføre og omsette nye former for tobakks- og nikotinprodukter.[3]. Tanken bak forbudet var: Det fins allerede nok av metoder for å anvende tobakk og nikotin på, det trengs ikke flere i fremtida. § 1 om formål sier: "Formålet med disse forskrifter er å begrense de helseskader som bruk av tobakks- og nikotinprodukter medfører." § 2 om forbud sier: "Det er forbudt å produsere, føre inn i Norge, omsette eller overlate til andre nye former for tobakks- og nikotinholdige produkter. Det samme gjelder tobakks- og nikotinholdige produkter som forutsettes benyttet på andre måter enn de som er vanlige i Norge.» Dermed har Norge umulig- eller vanskeliggjort legal anvendelse for ethvert innovativt produkt som potensielt kunne være sunnere enn røyking, begrunnet ene og alene gjennom at det er nytt. § 2 kan slik torpedere formålet i § 1, for å si det kort.

Helsedirektoratet besluttet i begynnelsen av 2009 å ikke tillate import av elektroniske sigaretter, med hjemmel i dette forbudet.

I Norge kan e-sigaretter og nikotinfrie e-væsker bare kjøpes på internett. Nikotinholdig e-væske kan ikke omsettes i Norge. Folkehelseinstituttet har vurdert produktet og deres konklusjon er at for røykere som ikke klarer å slutte, vil det være en risikoreduksjon hvis de går fullstendig over til elektroniske sigaretter. Det finnes derimot ikke data som tilstrekkelig dokumenterer at røykerne går fullstendig over til elektroniske sigaretter, og hvis man røyker vanlige sigaretter i tillegg til elektroniske sigaretter, er helsegevinsten usikker. Helsedirektoratets hevder å ha støtte fra Verdens helseorganisasjon for sin vurdering.

Helsedirektoratet viser til Legemiddelverket ved søknader om dispensasjon for import. Legemiddelverket har til nå avvist å klassifisere sigaretten som legemiddel, med mindre den påstås å ha terapeutisk effekt, det vil si hevdes brukt til røykeavvenning.

Folkehelseinstituttet kom med en uttalelse 24. mai 2011[4] der de hevder at det er villedende å si at e-sigaretter er sunne. De finner imidlertid at overgang til e-sigaretter vil medføre redusert helseskade og eliminere passiv røyking, men avviser likevel en legalisering. Standpunktet synes å være begrunnet utelukkende i at røykeavvenning skal være målet. De som ikke greier å slutte må dermed velge mellom fortsatt røyking og dårligere helse eller bedret helse med risiko for politianmeldelse. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Tilhengere av e-sigaretter vil ofte mene at det har et stort folkehelsemessig potensial hvis så mange som mulig av dagens røykere erstatter vanlige sigaretter med e-sigaretter. En regulering bør i så fall avgrenses til å kvalitetssikre produksjonen av nikotinvæsken, som i dag ofte er produsert og importert fra Kina uten betryggende kvalitetskontroll. Det engelske helsedirektoratet har støttet dette synet.[5]

Det norske forbudet mot import av væske til elektroniske sigaretter er omstridt og kan være i strid med EØS-avtalens bestemmelser. Cassis de Dijon-dommen fra 1979 slår fast at en vare som er lovlig produsert og omsatt i ett EU-land er lovlig omsatt i samtlige land i unionen. I Storbritannia er e-sigaretter og nikotin-væske uten regulering og fritt omsettelig. Fram til 2012 har imidlertid ingen sak blitt ført for domstolene eller ESA om slik import. Det vil også være mulig å hevde at e-sigaretten benyttes som legemiddel for røykeavvenning. I så fall vil det være lovlig å importere produktet ved hjelp av legeerklæring og resept.[6]

Tollvesenet instruerte 3. juni 2011 tollerne til å beslaglegge nikotinholdig væske og anmelde forsøk på import til politiet, uavhengig av opprinnelsesland.[7] Siden er senere endret, uten at det fremgår endringsdato, der import fra EØS-land unntas. Referansen til politianmeldelse er også fjernet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]