Elektronisk sigarett

Elektronisk sigarett utformet som vanlig filtersigarett.

Elektronisk sigarett, også kalt e-sigarett, e-røyk, personlig fordamper og annet, er et batteridrevet, elektrisk apparat som brukes til å etterlikne følelsen og effekten av tobakksrøyking. Til forskjell fra en vanlig sigarett frigjøres det ikke de samme skadelige stoffene som oppstår ved forbrenning av tobakk. E-sigaretten produserer en aerosol som inneholder forskjellige innholdsstoffer og vanligvis også nikotin. Aerosolen blir ofte feilaktig omtalt som damp, fordi den ser ut som damp. På norsk har det etablert seg å kalle bruk av e-sigaretter for «damping» og mange andre uttrykk er av ledet av dette, som «fordampere». Bruk av elektroniske sigaretter kan i prinsippet erstatte røyking av tobakk og derved unngå flere av de kjente farer som røyking medfører. Omsetning av nikotinholdig væske eller nikotinholdige e-sigaretter er per 2016 forbudt i Norge. Unntak gjøres ved privatimport fra EU/EØS-land når det skal brukes som legemiddel ved røykeavvenning. I praksis kan privatpersoner importere nikotinholdig væske, e-juice, på Internet fra alle tilbydere i EU/EØS uten videre, dersom mengden er noenlunde begrenset, som ca. til 150 ml. (per 2016).

Elektroniske sigaretter i dagens form ble opprinnelig patentert i Kina i 2003 av Hon Lik, lansert der i 2004 og eksportert fra 2006 under merket «Ruyan». Ideen går tilbake til et patent av Herbert A. Gilbert fra USA i 1963, men den gang ble ikke røyking ansett som risikofylt og det ble med ideen.

Virkemåte, bruk og utbredelse

Apparat

En sammensatt e-sigarett

E-sigarettens tre deler: munnstykke med tank, fordamper og batterienhet med kontrollknapp

En e-sigarett består oftest av tre hoveddeler: En batterienhet med kontrollelektronikk, en fordampingsenhet og en tank for væsken. Et munnstykke finnes også, ofte som en del av tanken. Noen eldre e-sigaretter har ikke tank, og væsken dryppes da rett på fordamperen. Ofte er det en knapp for å slå på fordamperen og en LED-indikator eller et display som viser batteriets ladetilstand og/eller aktivitet. Noen e-sigaretter ligner vanlige sigaretter, og indikatoren er da ofte rød og plassert på enden som en «sigarettglo». Noen utførelser er både tykkere og lengre enn vanlige sigaretter, og inneholder tilstrekkelige reserver for en dags bruk.

E-sigarettene blir stadig mer populære og har kommet til et betydelig omsetningsnivå. Av den grunn er den tekniske utviklingen i rask vekst. Modernere e-sigaretter (2016) er utstyrt med et display og flere styreknapper, og software som kan stille inn brukerparametre og informere om forskjellige tekniske tilstander som batterilading, nylig bruk og innstillinger. Disse apparatene har forlatt sigarettformen fullstendig og er langt større og tyngre enn sigaretter. De fleste moderne typene kan innstilles til å produsere svært mye aerosol. Noen typer er formet som en pipe.

To typer moderne (2016) e-sigaretter

Tre forskjellige fordamperenheter (coil units) for e-sigaretter

Fordamperen inneholder en veke som leder væsken inn til en eller flere varmetråder som drives av akkumulatoren. På nyere e-sigaretter kan spenningen, effekten eller temperaturen til fordamperen reguleres, for at dampmengden skal kunne tilpasses individuelt. I Hon Lik's konstruksjon bruktes ultralyd til fordampningsprosessen, som i noen luftbefuktere, men det er ikke lengre aktuelt. Noen e-sigaretter har en knapp som regulerer luftmotstanden ved dampingen; e-sigaretten har i prinsipp liten motstand, men flere brukere vil gjerne ha tilbake den ekte sigarettens motstand, at det må suges med litt kraft.

Batteriet er alltid en moderne akkumulator, for det meste av Li-Ion-type. Det må lades med visse mellomrom, avhengig av bruksfrekvensen. Elektronikk i batterienheten sørger for beskyttelse av akkumulatoren og varmetråden. Noen sigaretter kan koples til en USB-porten på en datamaskin, som da kan lade akkumulatoren og/eller laste inn oppdaterte versjoner av e-sigarettens software.

Deler av en e-sigarett er utsatt for slitasje. Fremfor alt gjelder dette fordamperenheten. Varmeelementet får etter hvert et belegg som isolerer varmeelementet termisk fra e-væsken og som gjør at det ikke lengre produseres damp selv ved høye temperaturer i elementet. Fordamperenheten med varmeelementet er derfor fremstilt minimalistisk slik at erstatninger blir så billige som mulig. Slike små fordampere, eller "coil unit"s skiftes derfor regelmessig og er en forbruksartikkel. Fordamperen er i prinsipp intakt, men likevel har det per 2016 ikke kommet frem noen metoder for fjerning av dette belegget.

Det har utviklet seg forskjellige kulturelle grupper rundt e-sigaretten. Noen er teknisk innstilt, og noen mere sosialt. For de teknisk innstilte er fordamperenheten og særlig varmeelementet inni det er viet stor oppmerksomhet. Metallet kan være titan, nikkel eller rustfritt stål, og den mekaniske utformingen gis oppmerksomhet, særlig elementets overflate mot e-væsken. Elementets elektriske motstandsverdi er viktig, men dette relativiseres med at elektronikken kan styres slik at elementet skal avgi en gitt, innstilt effekt, eller temperatur, helt uavhengig av batterispenningen eller motstandsverdien. Dette muliggjøres ved elektronikk, der drivspenningen til fordamperen gjøres uavhengig av batterispenningen ved hjelp av taktede strømforsyninger.

E-væsken

Væsken som brukes har for det meste fire komponenter. Propylenglykol og glyserin er hygroskopiske løsningsmidler, de er tillatte tilsetningsstoffer i tobakksprodukter, tannpasta, hudkremer, legemidler og slikt, og opptrer der som fukt-holdere. Deres E-numre som godkjente tilsetningsstoffer er henholdsvis E 1520 og E 422 i Europa. Propylenglykol, med systematisk navn 1,2-propandiol, utgjør vanligvis 50–100 % og gir synlig damp som ser ut som røyk. Den brukes i sceneteknologi for røykeffekter, og er uten videre tillatt av myndighetene for innånding av publikum. Det har også vært brukt i astmainhalatorer siden 1950-årene. Det amerikanske tilsynsorganet Food and Drug Administration klassifiserer propylenglykol som GRAS = «Generally Recognized As Safe» (norsk: «generelt ansett som trygt»). Glyserinandelen er vanligvis lavere og øker dampproduksjonen, mens propylenglykolen sørger for litt «riving i halsen» for å etterligne sigaretters virkning.

Ofte er hovedbestanddelen i e-væsken propylenglykol, med en mindre andel glyserin. Videre er 3-36 promille nikotin blandet inn, eller væsken kan være nikotinfri. Det etableres i nyere tid (2016) i EU ofte grenser for det sterkest lovlige nikotininnholdet, oftest satt til 20 promille, eller 20 mg/ml. Den fjerde komponenten er smaken, som også kan gi farge og konsistens til den ellers klare væsken. Væsken kalles ofte «e-liquid», «nicotine solution», «juice» eller «e-juice», men mange andre betegnelser er i bruk, for eksempel «e-væske» i Norge. Hva smaksdelen egentlig inneholder er oftest ikke deklarert. Det meste er godkjente smakstilsetninger som brukes i forskjellige matvarer og søtsaker. Det fins et hundretalls forskjellige smaksretninger. Smaker kan være smakstilsetninger som etterligninger frukt og bær, eller smaker som antyder sjokolade, tobakk, iskrem, vanilje, forskjellige mynter, nøtter og så videre. Renheten til de andre hovedingrediensene er ikke underlagt offentlig kontroll i Norge. Væsken kan også inneholde noen få prosent vann.

Apparatene er slik konstruert at e-væsken til vanlig ikke kan komme inn i munnen ved damping. Dette er noenlunde viktig siden e-væsken ofte er ubehagelig å få i munnen; smaken er gjerne bitter og forsvinner ikke hurtig. Det er dog ikke påvist noen farer ved å få mindre mengder i munnen.

Nikotininnholdet i væsken er ikke underlagt tobakksbeskatning, noe som gjør bruk av e-sigaretter billigere enn røyking, selv når utstyrets anskaffelseskostnader tas med i regnestykket. Væskene tilbys i dag normalt med nikotinandel på 0, 3, 6, 12, 18 og (sjeldnere) 24 promille.

Helserisiko

Det er uklart hvor stor helserisiko bruk av elektroniske sigaretter medfører. Det er funnet spor av skadelige metaller og ulike skadelige stoffer. Ved bruk av nikotinholdige e-sigaretter er selvfølgelig også giftstoffet nikotin en del av helserisikoen. På den annen side er det en slags folkevisdom at "nikotin fører til avhengighet, men sigaretter dreper".

Det er antatt at bruk av e-sigaretter vil være mindre helseskadelig enn tilsvarende røyking av vanlige sigaretter. Da e-sigaretten er et forholdsvis nytt produkt er ingen langtidsstudier utført.

Virkningen av e-væskens forskjellige komponenter er i flere tilfeller kjent for oralt inntak, men bare begrenset kjent ved fordampet inntak via lungene.

En uavhengig forskningsrapport utgitt i august 2015 av britiske helsemyndigheter antyder at damping er minst 95% mindre skadelig enn ordinære sigaretter.

Bruk og import i Norge

Bruk og salg av e-sigaretter som ikke inneholder nikotin er lovlig i Norge og i resten av Europa, men omfattet av reklameforbud da de går under definisjonen av tobakkssurrogater og -imitasjoner.

Bruk og salg av nikotinholdige e-sigaretter i Norge omfattes av forbud mot å innføre og omsette nye former for tobakks- og nikotinprodukter. Det er tillatt å privatimportere nikotinholdige e-sigaretter eller e-væske til bruk som røykeavvenning fra andre EØS-land der salg er tillatt.

I 1989 ble det innført et generelt forbud mot å innføre og omsette nye former for tobakks- og nikotinprodukter. Tanken bak forbudet var: Det fins allerede nok av metoder for å anvende tobakk og nikotin på, det trengs ikke flere i fremtida. § 1 om formål sier: «Formålet med disse forskrifter er å begrense de helseskader som bruk av tobakks- og nikotinprodukter medfører.» § 2 om forbud sier: «Det er forbudt å produsere, føre inn i Norge, omsette eller overlate til andre nye former for tobakks- og nikotinholdige produkter. Det samme gjelder tobakks- og nikotinholdige produkter som forutsettes benyttet på andre måter enn de som er vanlige i Norge.» Denne forskriften vanskeliggjør anvendelse for ethvert nytt produkt, fram til en eventuell positiv helseeffekt er dokumentert. Bakgrunnen for dette er at et nytt og ukjent produkt potensielt kan være farligere enn tilsvarende produkter. § 8 om dispensasjon sier: «Direktoratet kan dispensere fra forbudet i § 2 dersom produsent eller importør kan dokumentere at et nytt produkt eller dets bruksmåte er vesentlig mindre helseskadelig enn produkter som allerede er på markedet.»

Helsedirektoratet besluttet i begynnelsen av 2009 å ikke tillate import av nikotinholdige e-sigaretter, med hjemmel i dette forbudet. Dette kan endres dersom det kan dokumenteres en eventuell positiv helseeffekt ved e-sigaretter i forhold til andre lignende produkter på markedet.

Folkehelseinstituttet kom med en uttalelse 24. mai 2011 der de hevder at det er villedende å si at e-sigaretter er sunne. De finner imidlertid at overgang til e-sigaretter vil medføre redusert helseskade og eliminere passiv røyking, men avviser likevel en legalisering. Standpunktet synes å være begrunnet utelukkende i at røykeavvenning skal være målet. De som ikke greier å slutte må dermed velge mellom fortsatt røyking og dårligere helse eller å benytte andre metoder for røykeavvenning. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Tilhengere av e-sigaretter vil ofte mene at det har et stort folkehelsemessig potensial hvis så mange som mulig av dagens røykere erstatter vanlige sigaretter med e-sigaretter. En regulering bør i så fall avgrenses til å kvalitetssikre produksjonen av nikotinvæsken, som i dag ofte er produsert og importert fra Kina uten betryggende kvalitetskontroll. Det engelske helsedirektoratet har støttet dette synet.

Regjeringen la i oktober 2015 ut et forslag om å regulere e-sigaretter/damp som tobakksprodukt.

Norge er forpliktet til å følge opp EUs tobakksdirektiv fra 2014, som også omhandler e-sigaretter. EUs tobakksdirektiv har som formål å gjøre tobakk mindre tiltrekkende på unge, samtidig som det skal tilrettelegge for felles reguleringer av tobakksprodukter på tvers av grensene i EU. Stortingsrepresentant Morten Wold, Frps talsperson på området, sa i slutten av mai 2016 at regjeringen om kort tid skal fremme en egen lovproposisjon i forbindelse med EUs tobakksdirektiv, og at dette vil skje i løpet av høsten samme år. (Fra TV2 nettside 28. mai 2016.)

10.juni 2016 la Regjeringen frem et forslag om at forbudet mot salg av e-sigaretter i Norge skulle oppheves, og den 9.desember 2016 vedtok Stortinget denne lovendringen. Det er ikke fastsatt når denne lovendringen vil tre i kraft, men mest sannsynlig i løpet av våren 2017. Bakgrunnen til at Norge åpner for salg av e-sigaretter, er at det skal foreligge dokumentasjon som tyder på at e-sigaretter antakeligvis skal være mindre skadelig enn tobakksrøyk. Regjeringen ønsket derfor at røykere skulle få et skadereduserende alternativ til tobakk.

Kultur

En egen subkultur har oppstått rundt bruk av e-sigaretter, med en egen sjargong. Å bruke en e-sigarett kalles her for «å dampe» (på engelsk to vape etter vapor, «damp») i motsetning til «å røyke». Organisasjonen Norsk dampselskap er en del av denne kulturen.^{[trenger referanse]}

Se også

• A Billion Lives

Eksterne lenker

• (en) Electronic cigarettes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Helsedirektoratet om e-sigaretter
• Toksikologisk vurdering av elektroniske sigaretter (Folkehelseinstituttet)
• Utbredelse av e-sigaretter og fordampere i Norge – Folkehelseinstituttet
• Feiloppfatninger om risiko ved tobakksbruk Arkivert 23. januar 2019 hos Wayback Machine. – Folkehelseinstituttet
• E-sigarett – Store norske leksikon
• Clive Bates, E-cigarettes, vaping and public health, A summary for policy-makers