Elektrisk dobbeltlag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elektrisk dobbeltlag

Et elektrisk dobbeltlag er en samling ioner rundt suspenderte partikler i en løsning. Partiklene har ladet overflate. Denne tiltrekker ioner med motsatt ladning. Dobbeltlaget består av sternlaget, der ionene følger partikkelbevegelsene og det diffuse laget. I det diffuse laget blir ionene både tiltrukket av partikkelen og frastøtt av sternlaget. Dette blir gradvis tynnere til ionekonsentrasjonen er som i resten av løsningen, og ion med samme ladning som partikkelen kan finnes her. Utstrekningen til det elektriske dobbeltlaget er gitt av Debyelengden 1/κ. κ er proporsjonal med konsentrasjon og valens til elektrolytten.[1] Dette betyr altså at jo høyere valens og konsentrasjon av elektrolytt, jo mindre elektrisk dobbeltlag. Når det elektriske dobbeltlaget minker vil det dispersjonen bli mer ustabil, det vil si at koalessens skjer lettere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ P.C.Hiemenz, "Principles of colloid and surface chemistry", 2.ed, (1986), Marcel Dekker inc., New York
kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.