Elefantskilpadde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elefantskilpadde
elefantskilpadde
elefantskilpadde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Geochelone nigra
Quoy & Gaimard., 1824
Norsk(e) navn: elefantskilpadde, galapagoskjempeskilpadde
Hører til: Geochelone,
landskilpadder,
skilpadder
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Galapagos

Elefantskilpadde (Geochelone nigra, tidligere G. elephantopus, Testudo nigra, T. elephantopus, Chelonoidis nigra eller C. elephantopus) er den største levende landskilpadden vi har. Den lever på syv av Galápagosøyene. En fullt voksen kan veie over 300 kilo og være 1,2 meter lang. De har en svært lang levetid med en forventet levealder i vill tilstand anslått til å kunne bli over 150 år. Bestanden falt dramatisk på grunn av jakt og innføring av rovdyr og geiter av mennesker siden det syttende århundre. Nå lever bare ti av underartene av de opprinnelige tolv som fantes i naturen. Men innsatsen for å bevare dyrene siden etableringen av Galápagos nasjonalpark og Charles Darwin Foundation har hatt stor suksess, og hundrevis av fangede skilpaddeunger har blitt gitt tilbake til sine hjemøyer. De har blitt en av de mest symbolske dyrene av faunaen på Galápagosøyene.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En av de første som besøkte øygruppen, naturforskeren Charles Darwin, har kommentert følgende: «Disse dyrene vokser til en enorm størrelse ... flere tror den er så stor at det kreves seks eller åtte menn for å løfte dem fra bakken.» Dette er på grunn av fenomenet på øya som kalles gigantisme, fravær av naturlig predasjon. De største skilpaddene hadde en overlevelsesfordel og ingen ulemper i eller i form av naturlige fiender.

Kosthold[rediger | rediger kilde]

Skilpadder er planteetende dyr med en diett bestående av kaktus, gress, blader, lianer, og frukt. Ferskt gress er en av favorittmåltidene til dyret, og det andre er et "giftig eple" (Hippomane mancinella) (giftig for mennesker), endemisk guava (Puidium galapageium) og bromeliad (Tillandsia insularis).Skilpadder spiser store mengder mat når det er tilgjengelig.

Ved å anskaffe det meste av sitt vann fra dugg og kaktuser i vegetasjon, (spesielt Opuntia Kaktus), kan skilpadder gå lange perioder uten å drikke.

Bestander, trusler og bevaring[rediger | rediger kilde]

Elefantskilpadden er unik for Galápagosøyene, som er en gruppe på tretten store øyer og mange mindre holmer, alle av vulkansk opprinnelse, som ligger vest for Ecuador i Sør-Amerika. Formen på skjellet på noen av underartene av skilpadden sies å ha minnet tidlige spanske oppdagelsesreisende om en slags sadel de kalte en "galápago", og etter disse sadel-formede skilpaddene navnga de øygruppen. Opptil 250 000 skilpadder bebodde øyene da de ble oppdaget. I dag er det bare ca. 15 000 igjen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Geochelone nigra – bilder, video eller lyd