Electric Ladyland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Electric Ladyland
Format dobbeltalbum
Artist, band The Jimi Hendrix Experience
Utgitt 25. oktober 1968
Innspilt 1967-1968
Sjanger rock, hard rock
psykedelisk rock
blues rock
Lengde 75.47
Plateselskap MCA
Produsent(er) Jimi Hendrix
Anmeldelse(r)
The Jimi Hendrix Experiences kronologi
Axis: Bold as Love
(1967)
Electric Ladyland Smash Hits
(1969)

Electric Ladyland er et musikkalbum av den amerikanske gitaristen Jimi Hendrix og hans gruppe The Jimi Hendrix Experience, utgitt i 1968. Dobbeltalbumet betraktes som et av høydepunktene i Hendrix' korte karriere, og blir av mange ansett for å være et av de viktigste rockealbum som er utgitt. Electric Ladyland var Jimi Hendrix Experience' siste album, og det siste som Hendrix fikk produsere sjøl. Etter Electric Ladyland brukte Hendrix sine siste to år på å organisere et nytt band.

Electric Ladyland er et tverrsnitt av Hendrix' vidtfavnende musikalske talent. Det inneholder eksempler på en lang rekke stilarter og musikksjangre – psykedelia på «Burning of the Midnight Lamp», bluesprega gitarjam på «Voodoo Chile», rock 'n roll i New Orleans-stil på «Come On» og politisk kommentar på «House Burning Down». Albumet inneholder også en coverversjon av Bob Dylans «All Along the Watchtower», en versjon som ikke minst Dylan sjøl har satt høyt.

Albumet ligger på 55. plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album».[1]

Innspilling og produksjon[rediger | rediger kilde]

Innspillinga av Electric Ladyland skulle vise seg å bli svært krevende og problemfylt. Etter en lite vellykka Skandinavia-turne bestemte Hendrix seg for å flytte tilbake til USA. Han var frustrert over begrensningene i kommersiell plateindustri, og ville opprette sitt eget topp moderne studio i New York, der han hadde ubegrensa adgang til å realisere sine ekspansive musikalske visjoner. Dette Electric Lady Studios viste seg å bli et svært problematisk prosjekt, og ble ikke endelig ferdigstilt før mot midten av 1970-tallet. Electric Ladyland ble derfor i det alt vesentlige produsert ved Record Plant Studios.

Hendrix' tidligere disiplinerte arbeidsvaner begynte etter hvert å gli ut, og hans faste produsent Chas Chandler brøt til slutt samarbeidet i mai 1968. Chandler har seinere sagt at Hendrix' etter hvert nesten maniske perfeksjonisme i studio også bidrog til bruddet. Det påstås at det ble gjort 43 opptak av «Gypsy Eyes», og at Hendrix enda ikke var fornøyd.

Flere av låtene på Electric Ladyland vitner om at Hendrix var i ferd med å vokse fra sin faste trio. Han trakk inn musikere fra mange hold, blant annet Chris Wood og Steve Winwood fra Traffic; den seinere Band of Gypsys-trommeslager Buddy Miles, Jefferson Airplane-bassist Jack Casady og Bob Dylans tidligere organist Al Kooper. Samarbeidet med bassisten Noel Redding var på dette tidspunktet anstrengt, og Hendrix spilte sjøl bass på flere spor, inkludert bass-soloen på «1983».

Utgivelse og mottakelse[rediger | rediger kilde]

Electric Ladyland ble først utgitt i USA i oktober 1968, og ble straks en massiv hit. Den britiske utgivelsen like etter medførte mye kontrovers. Coverbildene nådde ikke fram i tide; i stedet ble det brukt et bilde av en gruppe hvilende, nakne kvinner mot en svart bakgrunn. Det amerikanske coveret, designet av Karl Ferris, er seinere blitt det offisielle verden over. Hendrix' familie, som råder over rettighetene til albumet, har uttalt at det britiske coveret ikke skal trykkes mer, ettersom Jimi sjøl ikke likte det.

Også albumets tittel var nær ved å bli endra mot Hendrix' vilje. Under innspurten på produksjonen omdøpte en studiotekniker albumet til Electric Landlady, men misforståelsen ble oppdaga i tide. Seinere har artisten Kirsty MacColl gitt ut et album med denne tittelen.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Tekst og musikk ved Jimi Hendrix når ikke annet er oppgitt.

Side 1[rediger | rediger kilde]

  1. «...And the Gods Made Love» – 1:21
  2. «Have You Ever Been (To Electric Ladyland)» – 2:11
  3. «Crosstown Traffic» – 2:26
  4. «Voodoo Chile» – 15:05

Side 2[rediger | rediger kilde]

  1. «Little Miss Strange» (Noel Redding) – 2:52
  2. «Long Hot Summer Night» – 3:27
  3. «Come On (Let the Good Times Roll)» (Earl King) – 4:09
  4. «Gypsy Eyes» – 3:43
  5. «Burning of the Midnight Lamp» – 3:39

Side 3[rediger | rediger kilde]

  1. «Rainy Day, Dream Away» – 3:42
  2. «1983... (A Merman I Should Turn to Be)» – 13:39
  3. «Moon, Turn the Tides...Gently Gently Away» – 1:01

Side 4[rediger | rediger kilde]

  1. «Still Raining, Still Dreaming» – 4:25
  2. «House Burning Down» – 4:33
  3. «All Along the Watchtower» (Bob Dylan) – 4:00
  4. «Voodoo Child (Slight Return)» – 5:13

Som vanlig ved dobbelt-LP-er ble side 1 (A) og 4 (D) lagt på samme plate, likedan side 2 (B) og 3 (C).

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

  • Jimi Hendrixel-gitar, bass (på spor 2, 6, 8, 11, 14 og 15), elektrisk cembalo (på spor 9), slagverk, vokal (unntatt spor 5), kam og papir (spor 3)
  • Mitch Mitchell – trommer (unntatt spor 10 og 13), slagverk, vokal (med Redding på spor 5)
  • Noel Redding – bass (på spor 3, 5, 7, 9, 11 og 16), akustisk gitar (på spor 5), vokal (med Mitchell på spor 5)
  • Jack Casady – bass (på spor 4)
  • Larry Faucette – congas (på spor 10 og 13)
  • Mike Finnigan – orgel (på spor 10 og 13)
  • Al Kooper – piano (på spor 6)
  • Dave Mason – gitar (på spor 15)
  • Buddy Miles – trommer (på spor 10 og 13)
  • Freddie Smith – tenorsax (på spor 10 og 13)
  • Steve Winwood – orgel (på spor 4)
  • Chris Wood – fløyte (på spor 11)
  • Cissy Houston and The Sweet Inspirations – bakgrunnsvokal (på spor 9)

Referanser[rediger | rediger kilde]