Eldridge Cleaver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eldridge Cleaver i 1968.

Leroy Eldridge Cleaver (31. august 19351. mai 1998), best kjent som Eldridge Cleaver, var en ledende medlem av Black Panther Party og som skribent. Hans bok Sjel på is (Soul On Ice, 1968) er en samling med artikler og essayer som da den ble utgitt ble beskrevet av New York Times bokanmelder som «briljant og avslørende». Den ble også utgitt på norsk.

Cleaver var et framtredende medlem av det svarte politiske grupperingen og det revolusjonære partiet Black Panthers hvor han hadde tittelen «informasjonsminister», og «leder av den internasjonale seksjonen» mens han var i landflyktighet på Cuba og i Algerie. Som redaktør av den offisielle avisen til pantrene var Cleavers innflytelse på partiets retning kun overgått av dets grunnleggere Huey P. Newton og Bobby Seale. Cleaver og Newton ble til sist uenige med hverandre, noe som førte til en splittelse som svekket partiet. Cleaver vendte seg siden mot langt mot den politisk høyresiden og ble mormoner og medlem av Det republikanske partiet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Cleaver ble født i Wabbaseka i Arkansas, og som barn flyttet han sammen med sin familie til Phoenix og deretter til Los Angeles. I 1967 giftet han seg med Kathleen Neal Cleaver; de skilte seg i 1987. De hadde en sønn, Ahmad Maceo Eldridge Cleaver, og en datter, Joju Younghi Cleaver.

Som tenåring var han involvert i småkriminalitet og tilbrakte tid i ungdomsfengsel. I 1957 ble han arrestert for å ha begått voldtekt og dømt for overfall med hensikt å begå mord.[1]

Sjel på is[rediger | rediger kilde]

Mens han satt i fengsel skrev Cleaver en rekke filosofiske og politiske essayer, først utgitt i magasinet Ramparts og deretter i bokform som Sjel på is.[2] I artiklene sporet Cleaver sin egen utvikling fra en «supermaskulin slave» til en radikal, svart liberasjonist, og hans skrifter fikk stor innflytelse på Black Power-bevegelsen.

Det mest kontroversielle delen av boken er at Cleaver innrømmer å ha begått voldtekt, og forklarte at han i begynnelsen voldtok svarte kvinner i gettoen «for praksis», og deretter begynte å voldta hvite kvinner. Han refererte til massevoldtekt av hvite kvinner som «en opprørsk handling».[2]

Essayene i Sjel på is er delt inn i fire tematiske seksjoner: [3] «Brev fra fengsel», som beskrev Cleavers erfaringer med og tanker om kriminalitet og fengsel; «Udyrets blod», diskuterte raseforhold og fremmet svart frigjøringsideologi; «Preludium til kjærlighet – tre brev», kjærlighetsbrev skreve til Cleavers advokat, Beverly Axelrod;[4] og «Hvite kvinner, svarte menn», om kjønn, svart maskulinitet og seksualitet.

Black Panther[rediger | rediger kilde]

Eldridge Cleaver ble løslatt fra fengselet i 1966 hvorpå han meldte seg inn i det Oakland-baserte Black Panther-partiet, hvor han fikk tittelen «informasjonsminister», eller talsperson. Hva som innledningsvis tiltalte Cleaver til Black Panther i motsetningen til andre svarte grupperinger, var deres tilsagn om væpnet kamp.[5]

I 1967 dannet han Black House, sammen med Marvin X, Ed Bullins og Ethna Wyatt, et politisk og kulturelt senter i San Francisco. Amiri Baraka, Sonia Sanchez, Askia Toure, Sarah Webster Fabio, Art Ensemble of Chicago, Avotcja, Reginald Lockett, Emory Douglas, Samuel Napier, Bobby Hutton, Huey Newton, og Bobby Seale opptrådte jevnlig på Black House.[6]

Cleaver stilt som presidentkandidat i 1968 for Peace and Freedom Party («Fred og frihetspartiet»), et mindre, venstreorientert valgparti i California.[7] Cleaver og hans medkandidat fikk 36 571 stemmer, noe som utgjorde 0,05 prosent av stemmene. Senere det samme året ble han skutt ved et bakhold fra politiet i Oakland. I den samme skuddvekslingen ble Black Panther-medlemmet Bobby Hutton drept og to politioffiserer ble skadet. Anklaget for forsøk på mord stakk Cleaver fra kausjon og flyktet til Cuba og senere til Algerie. Etter at Timothy Learys politiske venstreorienterte gruppering Weather Underground var med på å organisere en flukt fra fengsel ble Leary med Cleaver i Algerie. Imidlertid plasserte Cleaver Leary under «revolusjonær arrestasjon» som kontrarevolusjonær ved at han hadde promoterte bruk av narkotika. Leary var hovedsakelig kjent for å ha fremmet psykedelisk dop fra tidlig på 1960-tallet, og ble beskrevet av president Richard Nixon som «den farligste mann i Amerika».[8]Cleaver forlot senere Algeria og tilbrakte tid i Frankrike.

Eldridge Cleaver og Huey Newton begynte etter hvert å krangle over spørsmålet om nødvendigheten av væpnet kamp som et svar på COINTELPRO, FBIs program for overvåking, infiltrering, baktaling og forstyrrelse av innenlandske politiske organisasjoner, foruten også andre handler som regjeringen satt inn mot Black Panthers og andre radikale grupperinger.[9] Cleaver ville ha en økning av væpnet motstand i form av urban geriljakrigføring mens Newton mente at den beste måten å svare på var å legge ned våpnene da han følte at voldelige aksjoner fremmedgjorde pantrene fra resten av det svarte samfunnet. Isteden mente han fokuset burde være på pragmatiske aktiviteter for å få gjennomført politiske reformer.[10][11]

Cleaver kom tilbake til USA i 1975 og ble da en nyfrelst kristen og til sist tok fullstendig avstand fra sin tidligere ultraradikale fortid. Juridisk brytningen ble avsluttet med at han fikk en dom for overfall. I 1980 sa han at han hadde bevisst ledet pantergruppen inn i politioverfallet og således framprovosert skytingen.[12]

Sjel på ild[rediger | rediger kilde]

Ved å henspille på tittelen av hans tidligere bok, Sjel på is, utga Cleaver boken Sjel på ild (Soul on Fire) i 1978.[13] Han kom her med flere påstander angående hans landflyktighet i Algerie: han hevdet at han ble støttet av faste stipend fra Nord-Vietnam som USA på den tiden bombet. Cleaver hevdet også at han ble fulgt av andre tidligere kriminelle som hadde blitt revolusjonære, mange av dem hadde som flykaprere kommet seg til Algerie. Åpenbart hadde Algerie forventet at Cleaver holdt orden på de andre. Han beskrev det som økende vanskelig å holde på disiplinen etter hvert som deres økende antall strakte godtgjørelsen fra Nord-Vietnam til bristepunktet. På denne tiden oppdaget han at hans hustru hadde tatt seg en elsker. Elskeren ble til sist myrdet. Cleaver kom seg til sist ut av Algerie i frykt for å miste livet. Han kunne ikke lenger kontrollere de andre og politiet i Algerie begynte ta dem. Han levde deretter under jorden i Frankrike for en tid. I sin isolasjon ble han nyfrelst kristen.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1980-tallet ble Cleaver desillusjonert med hva han så på som den kommersielle vesenet til evangelistiske kristendommen og undersøkte alternativer, inkludert Moon Sun-myungs religiøse bevegelse Den forente familie og mormonerne.[14] Han ble døpt som mormoner den 11. desember 1983,[15] Etter å ha gått jevnlig på møter og mottatt undervisning var han et medlem med godt omdømme ved sin død i 1998.

1980-tallet hadde Cleaver blitt en konservativ republikaner. Han var tilstede ved ulike republikanske tilstelninger og talte ved et møte i en republikansk sentralkomité i California om sin politiske omforming. I 1986 var han med på en ikke suksessfull kampanje for vinne senatsplassen som da ble holdt av den demokratiske senatoren Alan Cranston. Han mottok mindre enn to prosent av stemmene i det republikanske partiets primærvalg.

I 1988 ble Cleaver satt på prøvetid for innbrudd og ble kortvarig fengslet senere det samme året etter å ha testet positivt for kokain. Han lot seg innlegge på et behandlingshjem for narkomane to år senere etter å ha innrømmet avhengighet til crack-kokain , men han ble arrestert for besittelse av politiet i Oakland og Berkeley i 1992 og 1994. Kort tid etter hans siste arrestasjon flyttet han til sørlige California hvor hans helse forverret seg.[16]

Død[rediger | rediger kilde]

Eldridge Cleaver døde på Pomona Valley Hospital Medical Center den 1. mai 1998. Hans familie ba sykehuset om ikke å avsløre hva som var årsaken for hans død, men det var kjent at han hadde sukkersyke og prostatakreft.[17] Han ble gravlagt på gravlunden Mountain View Cemetery i Altadena i California.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ New York Times Obituary
  2. ^ a b Cleaver, Eldridge (1968, 1991): Soul on ice. Dell/Delta. ISBN 0-385-33379-X. Boken ble oversatt til norsk og utgitt på Gyldendal Norsk Forlag.
  3. ^ Andrews, William L., Frances Smith. Foster, & Trudier Harris (1997): The Oxford Companion to African American Literature. New York: Oxford UP
  4. ^ Sullivan, Kathleen (21. juni 2002): Beverly Axelrod – Attorney to Black Panthers, Black Panthers Legacy & Alumni
  5. ^ Cleaver, Eldridge (1969): Post-Prison Writings & Speeches. Vintage. ISBN 978-0-3944-2323-4.
  6. ^ Baraka, Amiri Baraka (1984, 1986, 1997): The Autobiography of Leroi Jones. Lawrence Hill Books. ISBN 1-55652-231-2.
  7. ^ Warren, Jenifer: «Former Black Panther Eldridge Cleaver Dies at 62», The Los Angeles Times, 2. mars 1998
  8. ^ «Timothy Leary», United States History
  9. ^ Vanderwall, Jim & Churchill, Ward (1990, 2002): The COINTELPRO Papers. South End Press. ISBN 0-89608-648-8.
  10. ^ Katsiaficas, George & Cleaver, Kathleen (2001): Liberation, Imagination, and the Black Panther Party. Routledge. ISBN 0-415-92784-6.
  11. ^ Horowitz, David & Collier, Peter (1989, 1990, 1996): Destructive Generation: Second Thoughts about the 60’s. Free Press. ISBN 978-0684826417.
  12. ^ Coleman, Kate (1980): «Souled Out: Eldridge Cleaver Admits He Ambushed Those Cops» (PDF), New West Magazine.
  13. ^ Cleaver, Eldridge (1978): Soul on Fire. Waco, Texas: Word Books.
  14. ^ Neale, Linda (2004): «One Journey Home: Eldridge Cleaver's Spiritual Path», EarthLight Magazine #50
  15. ^ Russell (10. mars 2004): «From Black Panther to Mormon: The Case of Eldridge Cleaver», Mormonmatters.org
  16. ^ Taylor, Michael (2. mai 1998): «Ex-Black Panther Eldridge Cleaver Dies». San Francisco Chronicle.
  17. ^ CNN Obituary

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]