El. 5
| El. 5 | |
|---|---|
 |
|
| El. 5 2041 ved Sandesund stasjon den 27. mai 1970. | |
| Informasjon | |
| Produsent | AEG, Siemens AG, NEBB, Hamar Jernstøberi og Thune |
| Byggeår | 1927–1936 |
| Antall bygget | 12 stk |
| Operatører | Norges Statsbaner |
| Tjenesteår | 1927–1972 |
| Nummerering | 2035–2043 og 2051–2053 |
| Spesifikasjoner | |
| Lengde | 13100 mm |
| Tjenestevekt | 66,8 tonn |
| Akselrekkefølge | B'B' |
| Sporvidde | 1435 mm |
| Topphastighet | 70 km/t |
| Ytelser | 1400 hk |
| 1044 kW | |
| Se også: Kategori:Lokomotiver | |
El 5 var en elektrisk lokomotivtype ved Norges Statsbaner.
Lokene av typen ble levert i to serier. El 5a ble levert i 1926 og 1927 og bestod av lokene 2035-2043. Mekanisk del ble bygget av Hamar Jernstøberi og Thune, mens elektrisk utrustning ble levert av Per Kure, AEG, Siemens AG, NEBB.
El 5b ble bygget i tre eksemplarer, 2051-2053, som ble levert i 1930 (2 stk) og 1936. Leverandørene var de samme som for El 5a, bortsett fra at Thune sto for den mekaniske delen alene.
El 5 ble levert til elektrifiseringen av strekningen Oslo - Lillestrøm på Hovedbanen, og ble brukt i alle slags tog på den strekningen. Etterhvert som elektrisk drift ble utbygget på jernbanene øst for Oslo, ble El 5 tatt i bruk også på disse strekningene. Fra 1950-tallet ble lokene gradvis mindre brukt i persontog fordi de ble erstattet av de raskere lokene av type El 8 og særlig El 11. Lokene av type El 5 ble derfor mer og mer bare brukt i godstog. På 1960-tallet kunne man se lokene i gjerne mindre, såkalt arbeidende godstog på Østfoldbanen, Hovedbanen, Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen. Lokene var hele sin driftstid stasjonert i Oslo jernbanedistrikt med hovedbase i Lodalen i Oslo. Fra 1968 begynte leveransen av de kraftige godstoglokene av type El 14, noe som medførte at El 5 kunne fases ut etter over 40 års tjeneste. Loktypen var blitt gammeldags og samtlige El 5-lok ble utrangert mellom 1968 og 1972. Den siste tiden de var i bruk, kunne de ofte ses i den såkalte kippingen mellom godsstasjonene på Loenga og Alnabru.
Lokomotivet 5.2039 er som eneste av denne typen bevart og eies idag av Norsk Jernbanemuseum. Loket ble restaurert på 1970-tallet og satt tilbake så langt det lot seg gjøre til opprinnelig utseende. Arbeidet ble gjort av frivillige i Norsk Jernbaneklubb som dugnadsinnsats, der Morten Tranøy var primus motor. Han har stått for en tilsvarende restaurering av El 1. 2001.
Litteratur [rediger]
- (2001). Elektrolok i Norge. Baneforlaget, Oslo. ISBN 82-91448-42-6.
Kilder [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
|
||||||||||||||||||||||||||
