Ekvivalent luftlagstykkelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ekvivalent luftlagstykkelse, Sd er et mål på et materials vanndampdiffusjonsmotstand. Kan derfor mer presist også kalles diffusjonsekvivalent luftlagstykkelse. Vanndampmotstandsfaktoren, Sd-verdien, er et tall der angir et gitt materials vanndampdiffusjonsmotstand i forhold til et stillestående luftlags motstand, og beregnes som vanndamppermeabiliteten til luft dividert med vanndamppermeabiliteten til det aktuelle materialet. Et lavt tall betyr altså at vanndamp enkelt kan passere og et høyt tall betyr at materialet er fukttett.

I bygninger brukes ekvivalent luftlagstykkelse bl.a. til å beskrive materialers evne til å la fukt passere eller bli stoppet. For eksempel anbefales det at en dampsperre har Sd større enn 10 m, mens en vindsperre må ha Sd mindre enn 0,5 m. Typiske verdier for disse er hhv. 70 m og 0,02–0,3 m.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høyisolerte konstruksjoner og fukt av Stig Geving og Jonas Holme. Sintef 2010.