Ekvipotensiell temperatur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ekvipotensiell temperatur, også kalt Theta-e , er et mål på stabiliteten til luften ved en bestemt verdi for trykk, fukt og temperatur. Dersom en tenker seg en luftpakke med en viss temperatur et godt stykke over bakkenivå, der all fukt kondenserer og faller ut som regn, så kan den latente varmen som blir frigitt brukes til å varme opp den tørre luften. Temperaturen i en slik luftpakke blir kalt ekvivalent temperatur. Ekvipotensiell temperatur får en da ved å regne frem langs tørr-adiabaten ned til havnivå. For eksempel kan luftpakken i utgangspunktet ligge i 1000 m høyde med en ekvivalent temperatur på 5 ºC. Hvis en senker luftpakken tørr-adiabatisk (ca. 1 ºC/100 m) vil den ekvipotensielle temperaturen i dette tilfellet være 5 ºC + 10 ºC = 15 ºC.

Denne metoden kan en bruke som et mål på stabiliteten til luften i forskjellige trykknivåer.

Ligningen for theta-e er som følger:

der:

  • = ekvivalent temperatur
  • T = temperaturen i trykknivået p
  • = trykket (hPa)
  • = standard referansetrykk (1000 hPa)
  • = spesifikk gasskonstant for luft (287 J/(kg·K))
  • = spesfikk varme til tørrluft med konstant trykk (1004 J/(kg·K))
  • = latent varme fra fordampning (2400 kJ/kg {ved 25 ºC} til 2600 kJ/kg {ved -40º C})
  • r = blandingsforholdet til vanndamp i luften.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • M K Yau and R.R. Rogers, Short Course in Cloud Physics, Third Edition, publisert av Butterworth-Heinemann, 1. januar 1989, 304 sider. EAN 9780750632157 ISBN 0-7506-3215-1