Ektepakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ektepakt er en økonomisk avtale mellom ektefeller. Ektepakter inngås for å avtale en annen løsning enn ekteskapslovens regler for formuesfordeling ved skilsmisse og dødsfall.

Hvem kan inngå ektepakt[rediger | rediger kilde]

En ektepakt kan inngås mellom to personer som planlegger å inngå ekteskap, eller mellom to som allerede er gift med hverandre. En gyldig inngått ektepakt er bindende for begge ektefellene og også for deres arvinger.

Ektepaktens innhold[rediger | rediger kilde]

Selv om en ektepakt er formriktig inngått, er det lovbestemte begrensninger for hva ektefellene kan avtale. Dette fremgår av ekteskapsloven kapittel 9.[1]

Hovedregler hvis ektepakt ikke opprettes[rediger | rediger kilde]

I et ekteskap uten ektepakt gjelder ekteskapslovens regler for formuesfordelingen ved skilsmisse og død. Disse hovedreglene gjelder:

  • Felleseie: Formuen deles likt ved skilsmisse eller død etter at gjeld er trukket fra.
  • Rett til å kreve skjevdeling: En ektefelle kan kreve å holde deler av formuen utenfor ved deling, for eksempel verdier ektefellen hadde før ekteskapet ble inngått, eller verdier fått ved arv eller gave i løpet av ekteskapet.
  • Rett til uskiftet bo med felleseie: Den som lever lengst kan velge å beholde hele den felles formuen uten å gjøre opp arven med felles barn. Der den avdøde har egne barn (særkullsbarn) må disse samtykke for at den lengstlevende kan sitte i uskiftet bo.

Eksempler på hva som kan avtales ved en ektepakt[rediger | rediger kilde]

I en ektepakt kan det avtales en eller flere av følgende formuesordninger, som kan gjelder for den ene av ektefellene eller for dem begge:

  • Fullt særeie
  • Delvis særeie
  • Særeie i live, felleseie ved død
  • Rett til å sitte i uskiftet bo med særeie
  • Overføring av større gaver mellom ektefellene [2]
  • Si fra seg retten til å kreve skjevdeling

Eksempel på hva som ikke kan avtales ved en ektepakt[rediger | rediger kilde]

I en ektepakt kan det ikke avtales følgende formuesordning:

  • Felleseie i live, særeie ved død

Formkrav[rediger | rediger kilde]

Formelle krav ved opprettelsen[rediger | rediger kilde]

For å være gyldig må en ektepakt inngås skriftlig. Begge ektefellene må underskrive eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift i nærvær av to vitner som begge ektefellene har godtatt, og som er til stede sammen og som vet at det de skriver under på er en ektepakt. Vitnene behøver ikke vite innholdet i ektepakten, men de må vite at det er en ektepakt de skriver under på. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling, og må underskrive ektepakten mens begge ektefellene er til stede.[3]

Tinglysing[rediger | rediger kilde]

Som utgangspunkt trenger ikke ektepakten å tinglyses for å være gyldig, men i enkelte tilfeller, spesielt ved gaver mellom ektefellene, kan dette være nødvendig for å oppnå rettsvern overfor kreditorer. Ektepakter tinglyses ved å sendes inn til Ektepaktregisteret i Brønnøysundregistrene. Ved overføring av fast eiendom må ektepakten tinglyses på eiendommens blad i grunnboka for å få rettsvern.[4]

Sletting av ektepakt[rediger | rediger kilde]

En ektepakt kan slettes når ekteskapet er opphørt ved skilsmisse eller dødsfall. Det må da dokumenteres at ekteskapet er oppløst, enten ved skilsmissebevilgning eller ved dødsattest. I tillegg må det bekreftes at boet er gjort opp.

Det er ikke mulig å slette en ektepakt mens ekteskapet består. Hvis ektefellene ønsker å endre eller supplere en ektepakt (for eksempel å gå tilbake til felleseie i stedet for særeie), må det skje ved opprettelse av en ny ektepakt. De samme formkravene gjelder for at den nye ektepakten skal være gyldig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Veileder til ektepakt hos Brønnøysundregistrene