Ekte sirisser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ekte sirisser

Vitenskapelig(e)
navn
:
Gryllidae
Bolívar, 1878
Norsk(e) navn: ekte sirisser
Hører til: Vortebitere og sirisser,
rettvinger,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 4 000 i verden
ingen utendørs i Norge
Habitat: åpent landskap, tørre enger
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:
Sirisser er gode å spise.

Ekte sirisser (Gryllidae) er en gruppe rettvinger og tilhører en familiegruppe blant sirissene.

De fleste artene finnes i tropiske områder. De er utbredt i hele verden, men mangler på de mer kjølige stedene. En art, hus-siriss (Acheta domestica) finnes tilfeldig i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kroppen er mellom 5 og 50 millimeter, og varierer mellom brunlig, brun-svart og mørk-grå på farge. Bakbeina er både større og kraftigere enn de andre beina. Særlig lårene er kraftige. Leggene har pigger eller torner. Ekte sirisser har to korte, men følsomme haletråder (cerci). Antennene er trådformet, lange og rekker helt bak på kroppen eller lengre.

Vinger mangler hos noen arter, men der de finnes kan de være godt utviklet og rekker helt bak på bakkroppen. Framvingene er fortykket og foldes slik at omslutter kroppen, både på siden og ryggen.

Nymfene er normalt ganske like de voksne, men mindre.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Ekte sirisser lever av planter og røtter. Noen er rovdyr som også spiser andre mindre dyr.

Hanner kan frambringe lyd eller sang ved å gni fremvingene mot hverandre. Noen ribber ved basis av vingene lager lyden.

Parringen skjer i vegetasjonen. Hunnen har en kort eller litt langt og kraftig eggleggningsbrodd. De legger eggene i fuktig jord, enkeltvis eller i grupper. Noen arter lever i trær og legger egg i plantevev.

Ekte sirisser har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Utviklingstiden fra egg, via nymfestadiene til det voksne stadiet kan være noen uker under gunstige forhold. Temperatur og antall hudskift er avgjørende. Noen har opptil 12 nymfestadier og skifter huden mellom hvert av disse. Vekst skjer ved et hudskifte. Sirisser mangler i likhet med andre leddyr et indre skjelett.

Som mat[rediger | rediger kilde]

Flere steder inngår sirisser i kostholdet og regnes som god mat. På markedsplasser, kanskje særlig i Asia, er sirisser ofte å se.

Som kampsport[rediger | rediger kilde]

Det har i årtusener blitt arrangert sirissekamper i provinsen Shandong i Kina. Særlig fylket Ningyang knyttes til denne «kampsporten».

Systematisk Inndeling med norske arter[rediger | rediger kilde]

Hus-sirissen (Acheta domestica) kan forekomme innendørs i Norge

Kilder og referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]