Ekstremværet Gudrun
Ekstremværet Gudrun var en kraftig orkan som 7. til 9. januar 2005 kom inn fra Atlanterhavet og rammet Nord-Europa. Ekstremværet ble døpt Gudrun av Meteorologisk institutt i Norge, mens tyske Deutscher Wetterdienst ga det navnet Erwin.
Forløp[rediger | rediger kilde]
Lavtrykket begynte å danne seg vest for Irland omkring klokken 18:00 GMT 7. januar 2005. Sterke vinder i øvre luftlag forsterket lavtrykket ytterligere, og uværets sentrum beveget seg raskt over Nord-Irland og Skottland. Voldsomme regnskyll fulgte sør for stormsenteret, og forårsaket flere steder oversvømmelser. Hovedsakelig ved at elver gikk over sine bredder. I Storbritannia måtte flere tusen oversvømmede hjem evakueres, 70 000 mistet strømmen og to personer omkom.
Ettermiddagen den 8. januar beveget uværet seg nord for Danmark og inn over det sørøstlige Norge. Laveste lufttrykk, 960 mb ble målt nordøst for Oslo. I Norge ble det registrert nordvestlig sterk storm fra Agder til svenskegrensen. I Danmark og det sørlige Sverige ble det målt vindkast over 30-35 m/s. Middelvindhastigheten var på 126 km/t, som tilsvarer kategori 1 på Saffir-Simpson-skalaen for orkaner. Lavtrykket og pålandsvind førte til at sjøen i Danmark steg inntil 2 meter over flomål og forårsaket oversvømmelser. Også i Norge ble det meldt om høy vannstand, med oversvømmelser i blant annet Sandefjord og Mandal, uten at utslagene ble så store som i Danmark eller Storbritannia. I Danmark mistet 60 000 husholdninger strømmen, og fire mennesker omkom.
Stor forskjell i lufttrykk mellom det nordlige og sørlige Sverige forårsaket stor vindstyrke mens uværet natten til 9. januar og påfølgende dag krysset landet og fortsatte utover Østersjøen. Natten til 9. ble 341 000 svenske husholdninger strømløse. Ringhals og Barsebäck atomkraftverk måtte stanse strømproduksjonen på grunn av at flere ledningsbrudd kombinert med store mengder salt som kom med vinden inn fra havet, såkalt saltstorm, medførte fare for kortslutninger. De sterke vindene kombinert med vanntrukken jord førte til at store mengder trær ble felt. Omkring 70 000 000 kubikkmeter skog ble rasert i Götaland. Fem personer omkom.
Både i Irland, Storbritannia, Norge, Danmark og Sverige førte uværet til skader på infrastruktur og avbrudd i trafikk i luften, til vanns og på landjorden.
Uværet avtok etter dette gradvis, men forårsaket betydelig vind og nedbør også i Finland, Russland, Tyskland, Latvia, Estland og Litauen. I Helsingfors steg vannivået den 9. januar opp til 146 centimeter over det normale. I St. Petersburg steg vannet fra elven Neva så høyt at seks tunnelbanestasjoner måtte stenges. Åbo havn ble satt under vann. I Pärnu i Estland var vannstanden på det høyeste 280 centimeter over det normale, og en fjerdedel av byens gater ble satt under vann.
Man regner med at Gudrun totalt krevde 17 menneskeliv.
Gudruns virkninger i Sverige[rediger | rediger kilde]
Sverige var det landet som ble hardest rammet av uværet. Fire døgn etter stormen var 100 000 husholdninger uten strøm. Etter to uker hadde 25 000 husholdninger ikke fått strømmen tilbake, og etter tre uker fremdeles 10 000. Bortfall av elektrisitet gjorde at telefoni, inkludert mobiltelefon, falt ut i de rammede områdene. Først etter en måned gikk trafikken som normalt på alle jernbanelinjer.
Størst skade forårsaket ødeleggelsene av skogen. Arealet skog som ble felt av stormen tilsvarer ett års normal avvirkning i Sverige, hvilket skapte store økonomiske problemer for skogeierne og store negative ringvirkninger for lokalsamfunn. Nedfallet i seg selv skapte også miljøproblemer, i form av at vannkvaliteten i de rammede områdene ble dårligere på grunn av økt avrenning, at miljøgifter i øvre jordlag som ble revet opp av rydningsarbeidet påvirket dyrelivet og at råtnende trevirke er yngleplass for utøy som barkbiller.
I kjølvannet av Gudrun kom en rekke nye forslag om lovendringer, blant annet med hensyn på å øke energileverandørenes ansvar. I mars 2007 fikk Sverige tilsagn om en utbetaling på 600 000 000 svenske kroner fra EUs solidaritetsfond, som delvis skal dekke ekstraordinære utgifter til skader på infrastruktur.
Gudruns herjinger gjorde et sterkt inntrykk i Sverige. Dette gjenspeiles blant annet i at SVT høsten 2007 startet innspillingen av et stort anlagt TV-drama i tre episoder som skildrer et lokalsamfunn før, under og etter katastrofestormen Gudrun. Regi er ved Calle Östlund, premiere tidligst høsten 2008.