Ekstrasensorisk persepsjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
På 1930-tallet ble Zener-kort brukt i forskning på ESP.

Ekstrasensorisk persepsjon, oftest forkortet ESP, er et faguttrykk fra parapsykologien som har glidd inn i dagligtalen fra det amerikanske extra-sensory perception, det vil si «oppfattelse utenom sansene», hvor sansene betyr våre vanlige som syn og hørsel. Synske personer hevder å være i besittelse av stor grad av ESP. Det samme gjelder folk som finner vannårer, spår eller finner ting som er mistet eller forlagt.

I mellomkrigstiden ble det drevet mye forskning rundt fenomenene. Det ble gjennomført lange laboratorieforsøk der alle andre omstendigheter tilsynelatende var under kontroll. Mest kjent er kanskje kortgjetningsforsøkene i regi av Joseph Banks Rhine ved Duke University i Nord-Carolina.

En rasjonell forklaring er at underbevisstheten oppfatter ting som ikke behandles direkte av bevisstheten og dermed gir folk illusjonen av å ha andre sanser.

Mye som til da var tatt for god fisk ble avslørt som tøv og lureri[1], men ikke alt. Enkelte resultater som tilsynelatende tydet på ESP så ut til å ha en rasjonell forklaring som ikke involverte fusk.[2]

Forkjemperne mente at konklusjonen var at det var en viss sannsynlighet for at det var «noe», men dette var ikke noe en kunne fange inn i et laboratorium med den tids måleinstrumenter. Senere etterprøving hevdes å ha bekreftet dette, uten at det i dag er utviklet metoder som gjør undersøkelsene enklere. Kritikere mener at slike undersøkelser er direkte uvitenskapelige siden resultatet aldri har vært mer enn at «noe» finnes «et sted», uten at man kan si noe mer om dette ukjente. ESP er med andre ord en form for pseudovitenskap. Debatten finnes fortsatt, men ingen seriøs forskning rettes så vidt en vet mot dette feltet.

Enkelte mennesker hegner om konspirasjonsteorier som går ut på at visse lands hemmelige tjenester vet mye mer om ESP enn man tror.

Sciencefiction- og fantasyforfattere har benyttet seg fritt om fenomenene.

Skeptikere[rediger | rediger kilde]

Parapsykologi er et studie om paranormale fenomener, inkludert ESP. Parapsykologi har i årevis fått kritikk for å fortsette med det de gjør selv om det fortsatt ikke har gitt konkrete bevis for dens eksistens av synskhet etter århundre med forskning. Det vitenskapelige miljøet avviser ESP grunnet mangelen på bevis og mangelen på positive eksperimentelle resultater. De anser ESP for å være pseudovitenskapp. Det vitenskapelige miljøet ser ikke på esktrasensorisk persepsjon som et vitenskapelig fenomen. Skeptikere har i lang tid hevdet at det ikke finnes en holdbar teori til å forklare dette. Alt tyder til at det er historiske tilfeler hvor feil er oppdaget i utviklingen av parapsykologiske studier.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ C.E.M.Hansel: The Search for Psychic Power: Esp & Parapsychology Revisited (Paperback) ISBN 0879755334, ISBN 978-0879755331
  2. ^ Tore Fredriksen, 1989: Søkelys på det mystiske og uforklarlige. Hilt og Hansteen. ISBN 8274130472 ISBN 9788274130470.
  3. ^ Carroll, Robert Todd (2005). "ESP (extrasensory perception)". The Skeptic's Dictionary. Besøkt 21. mars 2023.

Se også[rediger | rediger kilde]