Ekeberg skulpturpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°53′52,645″N 10°45′26,240″Ø

Ringnes kjøpte Ekebergrestauranten i 2002. Restauranten ligger i det kommunale friområdet Ekebergskråningen, der Ekebergparken prøver å få etableres. I 2007 ble Ringnes også eier av Konows gate 1-3, som ligger ved den nordvestlige inngangen til friområdet og planområdet for skulpturparken...

Ekebergparken er en park som i Ekebergskråningen i Oslo. Konseptet burde fortelle at parkens visjon er å "Skape en unik og mangfoldig kulturminnepark til glede og berikelse for byens befolkning, og en attraksjon for tilreisende. Parken burde utvikles til et enestående skoglandskap der historie og natur utgjør en spennende enhet og som innbyr til en uforglemmelig opplevelse". [1] Etablering av Ringnes parkkonsept ble likevel vedtatt med flertall av Oslo bystyre 24. august 2011. [2]Parken er tenkt å åpne i september 2013. Innen februar 2015 planeres den være ferdig etablert med blant annet opparbeidede stier, vannspeil og minst 25 skulpturer utplassert. Deretter vil parken stadig få tilskudd av nye skulpturer igjennom de neste 50 årene. [3]

Innhold

Bakgrunn [rediger]

Christian Ringnes tok på vegne av C. Lundens Ringnes Stiftelse kontakt med Oslo kommune i 2006. Han ønsket gjennom sin stiftelse å etablere en skulpturpark på kommunale områder i Ekebergskråningen. Ringnes tilbød å koste utgifter til opparbeidelse, vedlikehold og drift av parken innenfor en ramme på 300 millioner kroner.

I 2006 gjorde Oslo bystyre vedtak om å utrede muligheten for en skulpturpark på Ekeberg.

Antikvariske myndigheter så nærmere på det aktuelle planområdet og påpekte at det var et område med usedvanlig høy tetthet av oldtidsminner. Mesteparten av planområdet er fredet etter Kulturminneloven. De valgte likevel å gå inn for et forprosjekt, all den tid formidling av kulturminner kunne inkluderes i en mulig framtidig skulpturpark.

Ringnes' gave [rediger]

Ekeberg skulptur- og kulturminnepark er egentlig to saker:

  • Forslag til reguleringsplan for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark (byrådssak 101/11)
  • Forslag til gaveavtale mellom Ringnes stiftelse og Oslo kommune om Ekeberg skulptur- og kulturminnepark (byrådssak 102/11)

I saksdokumentene til Skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg – Avtale med C. Ludens Ringnes stiftelse om gave til Oslo kommune, står det: «Det er viktig å gi inntrykk av at dette er en gave for å unngå kommunens eget reglement om innhenting av anbud ved utleie av området. Forhandlingene med Stiftelsen har vært ført med sikte på å bevare avtalen som gave. Det vurderes slik at avtalen verken vil omfattes av lov eller forskrift om offentlige anskaffelser. En konsekvens av dette er at verken kommunen eller Stiftelsen vil være bundet av anskaffelsesregelverket.»[4]

I den av Byrådet anbefalte gaveavtalen går det fram at «gaven fra CLRS til OK» på 300 millioner kroner innebærer:

  • 100 millioner til skulpturer som skal stå i Ekebergskogen i 50 år (skulpturene forblir i Ringnes stiftelses eie)
  • 100 millioner til et fond der 2 % av årlig avkastning går til drift av parken i 50 år (driftsfondet forblir i stiftelsens eie)
  • 100 millioner til utplassering av stiftelsens skulpturer, og til etablering av vannspeil, utsiktsplattformer, samt serverings- og utsalgssteder.[5]

Fra forprosjekt til reguleringsplan [rediger]

Byrådet vedtok i møte 8. januar 2009 å godkjenne en sponsoravtale mellom Oslo kommune ved Kulturetaten og C. Ludens Ringnes stiftelse. Avtalen innbar at stiftelsen skulle finansiere et forprosjekt der mulighetene for etablering av en skulptur- og kulturminnepark i Ekebergskråningen skulle utredes. Ringnes' stiftelse skulle dekke kommunens utgifter til forprosjektet innenfor en ramme på 1 816 500 kroner, i henhold til budsjett utarbeidet av Kulturetaten.

Forprosjektet resulterte i et forslag til detaljregulering inkludert konsekvensutredning som ble lagt ut til begrenset høring året etter (nyåret 2010), og til offentlig høring i perioden 10. oktober til 29. november 2010.

Motforestillinger [rediger]

Den offentlige høringen førte til 37 høringssvar. Høringsvarene er gitt av blant annet Bydel Gamle Oslo, Bydel Nordstrand, Naturvernforbundet, Oslo og omland friluftsråd, Norsk Ornitologisk forening, Oslo Byes Vel, Fortidsminneforeningen, Byantikvaren, Friluftsetaten, Eikabergtinget, Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen, og en rekke enkeltpersoner.[6]

Bortsett fra fordringer fra Byantikvaren, er innspillene i liten grad imøtekommet. http://www.ostkantliv.blogspot.no/2013/01/ekebergskogen-professorer-protesterer.html Representative motforestillinger i høringssvarene:

Mange uttrykker skepsis til de varslede utbyggingene i form av servicebygg, serveringsplasser, landingplass for gondolbane, paviljong med utstillinger, et 400m2 stort vannspeil, to utsiktsplattformer, nye gruslagte veier i tillegg til eksisterende, utstrakt belysning og 80 skulpturer. Beveggrunnen for skepsisen varierer:

Naturvernorganisasjonene er kritiske fordi Ekebergskråningen er et viktig område for trim, friluftsliv og naturopplevelse, og fordi dyre- og fugleliv kan bli sterk berørt av inngrepene. Naturvernforbundet mener en realisering av den framlagte reguleringsplanen vil bryte med Naturmangfoldloven. De godtar enklere tiltak som forsiktig restaurering av eksisterende veier og utsiktssteder, og begrenset visning av skulpturer rundt Ekebergrestauranten.[7] Norsk Ornitologisk Forening etterlyser grundigere kartlegging av naturverdiene, og konsekvensen for disse. De trekker fram at området er randsone til Ekebergskråningen naturreservat.[8] Oslo og Omland friluftsråd poengterer at planområdet er av regional, og til dels nasjonal naturverdi. De foreslår at planområdet blir hensynssone til det tilgrensende naturreservatet, jamfør Plan- og bygningslovens § 11-8 c.[9]

http://ostkantliv.blogspot.no/2013/01/ekebergskogen-professorer-protesterer.html Fortidsminneforeningen påpeker at konsekvensutredningen for kulturminnene holder ett for lavt faglig nivå, og krever ny konsekvensutredning. De går inn for at området som helhet behandles som et kulturminne.[10]

Eikabergtinget som i utgangspunktet var positive til Ringnes initiativ, nedlegger protest mot hele forslaget. Eikabergtinget trekker fram det forhold at omfanget av tiltakene er langt større enn det gis inntrykk av:

Sitat Det er opplyst ved flere anledninger at planen berører mindre enn 10 % av områdets areal. Eikabergtinget kan ikke forstå at dette medfører riktighet. Det er mulig at kun 10 % berøres m.h.t. anlegg og bebyggelse som ”fotavtrykk” av tiltakene, men da blir 10 % faktisk veldig mye. Installasjoner og byggverk, med flere utkikkspaviljonger, master og belysning, m.v. vil berøre opp mot 100 % av arealene - ikke minst ved at hele områdets karakter blir fullstendig endret. Dette fremgår av reguleringsplanens navn. Planleggerne betegner område som park: Ekeberg skulptur- og kulturminnepark. Vi skjønner at navnet er gitt ut fra det som ønskes vektlagt i planen. Kulturminnene kommer til sist, bare foran naturområdet som ikke nevnes i det hele tatt. En park er noe som er opparbeidet, mens et skog- eller naturområde ikke er opparbeidet. Sitat
– Eikabergtinget, 2010[11]

Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen, Natur og Ungdom, Rideskolen på Ekeberg og Miljøpartiet de grønne arrangerte demonstrasjon mot skulpturparken 14. mai 2011. Rundt 300 gikk i tog. Rideskolen stilte med hester og ryttere. Det var taler og musikkinnslag.

Rødt har vært motstandere av skulpturparken siden den først var oppe i Bystyret i 2006. Miljøpartiet de grønne var også tidlig ute med å tone flagg mot parken. Det er også tydelige skeptiske røster i Venstre. Sosialistisk Venstreparti i bydel Nordstrand går mot skulpturparkplanene.

Under bystyrets endelige behandling i august 2011, stemte til slutt Rødt, Venstre og én representant fra SV mot parken, mens resten av bystyret ga sin tilslutning.

Det kom sterke reaksjoner i februar 2013 på at etableringen av skulpturparken også omfatter delvis restaurering av den tyske æreskirkegården som ble reist av den nazistiske oppkupasjonsmakten under krigen[12].

Prosessen [rediger]

I media har kritiske røster etter hvert fått komme til orde – fagfolk, kommentatorer og folk flest. Det har vært pekt på en uklar prosess og lite offentlighet. Det er stilt spørsmål ved kommunens habilitet all den tid Ringnes stiftelse har finansiert saksbehandling og materiell.[13] Det er stilt spørsmål om hvem som gir gave til hvem – om det er Ringnes stiftelse som gir Oslo kommune en gave, eller om det er kommunen som gir stiftelsen en skog.[14] Det er påpekt at gaveavtalen mellom RIngnes stiftelse og Ekeberg skulpturpark handler om en privat driftsavtale av et offentlig område, der det blant annet gis tilsagn om å bygge opp tre serverings- og utsalgssteder i det som skal være et allment friområde. Jussprosessen diskuteres og reiser spørsmål http://ostkantliv.blogspot.no/2013/01/ekebergskogen-professorer-protesterer.html

Anbefalt av byrådet [rediger]

Byrådet (Høyre og Frp) anbefalte reguleringsplanen for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark (sak 101/11) og gaveavtalen mellom Ringnes stiftelse og Oslo kommune (sak 102/11) 18. mai 2011. I den anbefalte reguleringsplanen heter det at det feminine skal være skulpturparkens grunnidé, slik det kan komme til uttrykk gjennom konkrete kvinnefremstillinger og fremstillinger som speiler temaet som idé. Det er angitt «middels negativ verdi» for naturverdiene i planforslagets konsekvensanalyse. Riksantikvaren har gitt dispensasjon til å bygge oppå flere steinalderlokaliteter. Det heter ellers at det er en forutsetning at landskapskvaliteter, kulturminner og biologisk mangfold ivaretas. Skulptur- og kulturminneparken skal i følge forslaget bli en skogspark som vil tilføre området nye kvaliteter som gjør at muligheter for fritidsbruk og rekreasjon økes. Dersom gondolbanen realiseres, regner man med 600 000 til 1 000 000 besøkende i året.

Endelig vedtak og navn [rediger]

Etablering av parken ble vedtatt med stort flertall av Oslo bystyre 24. august 2011. 18. desember 2012 vedtok bydelsutvalget på Nordstrand at parken skal hete Ekebergparken [15].

Referanser [rediger]

Eksterne lenker [rediger]