Eivind Astrup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For polfareren, født 1871: Eivind Astrup (1871–1895)
Eivind Astrup
Født3. mars 1945Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
BarnNikolai Astrup[1]
Henning Astrup
PartiHøyre
NasjonalitetNorge

Eivind Haraldssøn Astrup (født 1945) er en norsk siviløkonom,[2] forretningsmann, skipsreder, filantrop og seiler.

Astrup har siden 1990 vært med på å bygge opp flere selskaper. Det mest kjente er det familieeide investeringsselskapet Pactum. Ved årsskiftet 2016/2017 overlot han ledelsen av familiens investeringsselskap til Espen W. Marcussen.[3]

Ved siden av å være investor og forretningsmann, har Astrup gjennom hele sitt liv vært en aktiv konkurranseseiler med deltakelse i nasjonale og internasjonale mesterskap.[4] I 2014 systematiserte Eivind Astrup sitt filantropiske arbeid gjennom å opprette «Eivind Astrups Allmennyttige Stiftelse.[5]

Han er far til politikeren Nikolai Astrup.[6]

Oppvekst/utdannelse[rediger | rediger kilde]

Astrup vokste opp på Ullern i Oslo og gikk seks år på Rudolf Steinerskolen i Oslo med Jens Bjørneboe som hovedlærer. Astrup har selv uttalt om den kjente forfatteren: «Han var en fantastisk lærer. Han lærte oss mye om verdier, men ingenting om tall.» Astrup tok høyere utdanning som siviløkonom ved École des Hautes Études Commerciales i Paris og Université de Genève i Sveits.[7]

Yrkeskarrieren/forretningene[rediger | rediger kilde]

Etter noen år i Storebrand, og som finansiell leder i oljeselskapet DNO får han i 1980 jobb i Platou Investments der han fra 1983 var daglig leder. De investerte i shipping, øl og bank.[8] Eivind Astrup startet for seg selv med rederiet Seabulk i 1989. Han hadde da opparbeidet seg 20-års erfaring fra finans og næringsliv i Storebrand, DNO og Platou-systemet. Astrup startet opp uten arvet formue, og lånefinansierte mye av virksomheten. I ettertid har han uttalt at han aldri ville ha gjort det igjen og at det var en god porsjon flaks som gjorde at han lyktes. Tidlig på 90-tallet utviklet han investeringsselskapet Bjørgvin og på 2000 tallet ble Pactum etablert etter at Seabulks operative rederivirksomhet ble solgt.[9] I 2016 ble de to selskapene fusjonert under navnet Pactum. Pactums virksomhet er hovedsakelig knyttet til eiendom og shipping, forvaltning av verdipapirer og deltagelse i utvikling av nyere virksomheter. Pactums verdi er på nærmere to milliarder kroner.[10] To av Astrups barn sitter i styret i investeringsselskapet, men da Astrup pensjonerte seg ble det besluttet å overlate den daglige driften til en person utenfor familien.

Astrup var styremedlem 2006-2019 i det stavangerbaserte private equity-selskapet HitecVision.[11]

Filantropisk engasjement[rediger | rediger kilde]

De siste årene har Eivind Astrup viet ressurser og tid til filantropisk arbeid. I 2014 opprettet han «Eivind Astrups Allmennyttige Stiftelse».[12] Den retter seg mot tiltak som bremser frafall i skolen og vil bidra til at unge engasjeres i friluftsaktiviteter. Stiftelsen har en forvaltningskapital på 115 millioner og har hittil bevilget støtte på ca. 26 millioner til en rekke prosjekter i Oslo-området.[13]

Eivind Astrup har også støttet norske idrettsutøvere, deriblant den tidligere OL-seileren Siren Sundby og judo-utøveren Madelene Rubinstein som satser mot OL i Tokyo i 2020.[14]

Konkurranseseiling[rediger | rediger kilde]

Med noen avbrekk har Eivind Astrup har vært aktiv konkurranseseiler i hele sitt liv. Han har bidratt til å ta norske seilere ut på den internasjonale arenaen gjennom sitt Norwegian Steam-prosjekt. I seks år var han aktiv i Farr-40-klassen i både Middelhavet, USA og Australia.[15] Hans seneste seilsatsing har vært med den nye båtklassen J/70, der han med sitt lag ble nordiske mestre i 2017.[16]

Eivind Astrup har også i mange år vært aktiv i å tilrettelegge seilsporten for barn og unge. På en seilleir for 20 barn i alderen 11-14 år på Hankø sommeren 1988, utfordret han daværende Kong Olav til å invitere deltakerne ombord i Kongeskipet. Det skjedde, og den meget erfarne seileren Kong Olav, som hadde fulgt seilasene og notert en rekke situasjoner i en notisbok, ga de unge sine egne tips før de slapp til fatet med nybakte boller.[17]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Eivind Astrup er medlem av Høyre og var på 2000-tallet engasjert i Oslo Høyres økonomistyre som samlet inn penger til valgkamparbeid. Han fratrådte dette vervet da hans sønn Nikolai skulle nomineres til Stortinget.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Nikolai Astrup - biografi». Stortinget. Besøkt 1. mars 2019. «Personalia Født 12.06.1978 i Oslo Sønn av siv.øk Eivind Haraldssøn Astrup (1945-) og cand.mag. Vibeke Mortensen (1947-)» 
  3. ^ «Har bygget opp verdier for 2 mrd. - men ingen av sønnene overtar». Hegnar.no. 12. november 2016. 
  4. ^ Tommessen, Mikkel (17. september 2017). «Amerikansk verdensmester, Astrup i Sølvfinale». Seilmagasinet. 
  5. ^ «Skipsreder blir filantrop». Kapital. 8. oktober 2015. 
  6. ^ «Biografi: Astrup, Nikolai». Stortinget (norsk). 9. mars 2008. Besøkt 8. mars 2020. «Sønn av siv.øk Eivind Haraldssøn Astrup (1945-) og cand.mag. Vibeke Mortensen (1947-)» 
  7. ^ Ramuz Eriksen, Marte (11. november 2016). «Vil ikke styre fra graven». Dagens Næringsliv. 
  8. ^ Grete de Lange, Platou i Platou i Aftenposten den 12. oktober 1987.
  9. ^ «Vil ikke styre fra graven». Dagens Næringsliv. 11. november 2016. 
  10. ^ «Eivind Haraldssøn Astrup». Kapital. 20. september 2018. [død lenke]
  11. ^ «BOARD OF HITECVISION AS». [død lenke]
  12. ^ «Eivind Astrups Allmennyttige Stiftelse». Besøkt 28. februar 2019. 
  13. ^ Birkeland, Camilla (8. oktober 2015). «Skipsreder blir filantrop». Kapital. s. 24. 
  14. ^ Henriksen, Vidar (9. februar 2018). «Finanstopper hjelper Madelene mot OL-målet». Fredrikstad Blad. s. 24. 
  15. ^ Bugge, Mette (31. august 2006). «Full fart mot VM». Aftenposten. 
  16. ^ «Grundig Hankø Race Week». Arkivert fra originalen 24. mars 2019. 
  17. ^ «Regatta med tradisjoner». Seilmagasinet. 24. november 2016. 
  18. ^ «Disse har gitt penger til Høyre». VG. 27. august 2003.