Einstein–Szilárds brev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kopi av brevet

Einstein–Szilárds brev var et brev som ble sendt til USAs president Franklin D. Roosevelt den 2. august 1939. Brevet var signert av Albert Einstein, men var hovedsakelig skrevet av Leó Szilárd i samråd med de ungarske fysikerene Edward Teller og Eugene Wigner. I brevet ga råd til Roosevelt om at det nasjonalsosialistiske Tyskland muligens kunne forske på bruk av kjernefysisk fisjon for å skape en atombombe og antydet at USA burde begynne å studere muligheten selv.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Roosevelts svar

Brevet advarte om at:

Sitat I løpet av de siste fire månedene har det vært gjort sannsynlig — gjennom arbeidet til [Frédéric] Joliot [-Curie] i Frankrike samt [Enrico] Fermi og Szilárd i Amerika — at det kan bli mulig å sette opp en nukleær kjedereaksjon i en stor masse av uran, der store mengder energi og store mengder av nye radium-liknende elementer vil bli generert. Nå virker det nesten sikkert at dette vil kunne oppnås i nærmeste fremtid. Dette nye fenomenet vil også føre til bygging av bomber, og det er trolig — skjønt mye mindre sikkert — at ekstremt kraftige bomber av en ny type dermed kan bli konstruert. Et enkelt bombe av denne typen, båret av båt og eksploderte i en havn, kan godt ødelegge hele havnen sammen med noe av det omkringliggende området. Imidlertid kan slike bomber godt vise seg å bli for tunge for transport med fly. Sitat

Brevet var undertegnet av Einstein den 2. august og levert til Roosevelt ved økonom Alexander Sachs. Men Sachs be forsinket til 11. oktober på grunn av presidentens opptatthet av Adolf Hitlers invasjon av Polen, som hadde startet andre verdenskrig. Etter å ha hørt Sachs' sammendrag av brevet, autoriserte Roosevelt etableringen av en rådgivende komité for uran. Komiteen møttes første gang 21. oktober og ble ledet av Lyman James Briggs, direktør for National Bureau of Standards. Seks tusen dollar var budsjettert for nøytroneksperimenter utført av Fermi ved University of Chicago.

Brevet har ofte blitt sett på som opprinnelsen til Manhattanprosjektet, en vellykket militært forskningsprosjekt, som utviklet atomvåpen som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945, under andre verdenskrig. Veien, fra brevet til bombene, er atskillig lengre enn bare dette: den rådgivende komité for uran forfulgte ikke utviklingen av et våpen kraftig, og minst to andre organisasjoner erstattet den (National Defense Research Committee og Office of Research and Development) før arbeidet med fisjonsforskning til slutt ble erstattet av Manhattan Engineering District i 1942 og ble et fullskala bombeutviklingsprogramm.

Einstein arbeid ikke selv på bombeprosjektet. Imidlertid, og i henhold til Linus Pauling, angret han senere på at han hadde undertegnet brevet.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Forsker forteller om Einsteins anger» (pdf) (engelsk). The Philadelphia Bulletin. 13. mai 1955. Besøkt 24. oktober 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Einstein-Szilards brev – originaltekst