Einar Jørum
| Einar Jørum | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 16. juni 1924 Åsen | ||
| Død | 10. sep. 1997 (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Nikken-prisen (1997) | ||
Einar Jørum (født 16. juni 1924 i Åsen i Nord-Trøndelag, død 10. september 1997 i Oslo) var en norsk fotballspiller og president i Norges Fotballforbund (1970–80).
Han studerte til sivilingeniør i byggteknikk ved NTH (1950). I studietiden spilte han for Rosenborg Ballklub (1945–48) og representerte Trondheim bylag ved åpningen av Lerkendal stadion (1947). Samtidig tok han forbundets høyeste trenerutdannelse (1948) og var siden også aktiv som dommer.
Han ble ansatt i Forsvarets bygningstjeneste i Oslo (1950) der han var angriper for Vålerenga (1950–53, 38 scoringer, derav 32 kamper og 23 scoringer i hovedserien 1950–52). Som i Rosenborg-tiden fungerte han også i administrasjonen, da som forretningsfører (1951–53). Han hadde to B-landskamper (scoring i begge).[trenger referanse]
Han virket som teknisk bestyrer for bygningstjenesten (1953–1992), et virke som umiddelbart brakte ham nordover (1953–59) med fotball-spill for Bodø/Glimt og Bardufoss og Omegn IF. Han hadde også to kamper for det nordnorske landsdelslaget i 54 og 57.
Tilbake i Oslo var han formann i Norges Fotballforbunds uttakingskomite for herrelandslaget i fotball (1960–69) før han overtok vervet som forbundssjef (1970–80). Han satt i UEFAs eksekutivkomite og ledet UEFAs juniorkomite (1980–84), og var styremedlem i Norges Idrettsforbund (1980–87), samt i styret for Ullevaal Stadion. Inntil sin bortgang var han formann (etter Nicolai Johansen) i Norsk Fotballs Venner (1990–97).
Han var far til tidligere landslagsspiller i håndball Guri Jørum, som igjen er mor til landslagsspiller Linn Jørum Sulland og Randi Jørum Sulland.[trenger referanse]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Norges Fotballforbunds gullmerke
- Norges Idrettsforbunds hederstegn
- Dansk Boldspildsunion's gullmerke
- Nikken-prisen (1997). Post mortem.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nicolai Johansen (1982). Med norsk fotball på offensiven. Tiden. ISBN 8210023268.