Einar Gundersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Einar «Jeja» Gundersen (født 20. september 1896 i Hjellen, Skien, død 29. oktober 1962 i Tønsberg) var en norsk landslagsspiller i fotball. Han var en målfarlig spiller som var spesielt kjent for hodespillet sitt fra sin posisjon på indre venstre. Det finnes ingen eksakt statistikk for hvor mange mål «Jeja» scoret i sin klubbkarriere, men det anslås at han scoret omtrent 500 mål på 400 kamper.[1]

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Einar Gundersen debuterte for Odd i 1914 og spilte for dem til 1927, med unntak av én sesong i Snøgg (1916). Han vant Norgesmesterskapet med Odd i 1915, 1919, 1922, 1924 og 1926. I tillegg vant han seks kretsmesterskap med Odd og ett med Snøgg.

I perioden desember 1921 til mai 1922 spilte han for den franske klubben FC Cette. Han scoret sju mål i debutkampen, og ble straks en publikumsyndling. Likevel takket han nei til å forlenge oppholdet. Han avslo på samme tid også et tilbud om å bli profesjonell i Millwall.

I 1928 flyttet Gundersen til Tønsberg, hvor han hadde fått jobb som brannmann. Her ble han også spillende trener i Tønsberg Turn, der han spilte til han la opp i 1932.

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

Einar Gundersen debuterte på Norges landslag mot Danmark i 1917.[2] Han spilte totalt 33 landskamper frem til 1928 og scoret 26 mål.[3] Bare Jørgen Juve har scoret flere.

Einar Gundersen scoret ett av målene i Norges første landslagsseier, 3-1 over Danmark i 1918. Året etterpå var han med på å vinne nordisk mesterskap.

I 1920 var han med i OL i Antwerpen, der Norge slo regjerende mester og storfavoritt England 3-1. Einar Gundersen scoret ett av målene.

Etter at han la opp, var Einar Gundersen medlem av landslagets uttakningkomité i mange år, hvor han blant annet har fått æren for å ha «oppdaget» Thorbjørn Svenssen.

Annet[rediger | rediger kilde]

Einar Gundersen fikk flere utmerkelser for sine meritter som fotballspiller, blant annet NFFs høyeste utmerkelse, gullmerket, i 1928. Han var også aktiv lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Tønsberg.

Hans yngre bror, Olav Gundersen, og nevø, Einar «Jeisen» Gundersen, spilte også på Norges landslag.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Gunnar Haraldsen: Jeja – hodespiller nr. 1, Aschehoug, Oslo, 1958.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sæter, Svein: A-Laget: Norges 25 største fotballspillere gjennom tidene, Damm forlag (2005). ISBN 8204100965.
  2. ^ Norge - Danmark 1 - 2. Norges Fotballforbund. Besøkt 11. januar 2014.
  3. ^ Einar Gundersen. Norges Fotballforbund. Besøkt 11. januar 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Einar Gundersen – Profil og resultatoversikt i olympiske konkurranser på sports-reference.com.