Einar Østmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Einar Østmo (født 1946) er en norsk arkeolog.

Østmo tok magistergraden i 1975 med avhandling om skafthulløkser fra Østfold. Senere har han arbeidet som forsker stort sett innenfor yngre steinalder og bronsealder. Han arbeidet i flere år i prosjekter og vikariater til han ble ansatt som førsteamanuensis ved Universitetets Oldsaksamling i 1991. Han fikk da hovedansvaret for stein- og bronsealdersamlingene ved museet, en funksjon han fremdeles har. I 1993 ble han utnevnt til professor.

Østmo har gitt viktige bidrag til forskning innenfor et vidt felt av forhistorien. En kan nevne bl.a. bronsealderens helleristninger og yngre steinalders jordbruksbosetning i Sør-Norge. Viktig i denne sammenheng er undersøkelse og publikasjon om og omkring den meget innholdsrike boplassen ved Auve utenfor Sandefjord. En må også nevne utgravningen av tomten etter Skjeltorpdyssen i Skjeberg, Østfold; et nærmest unikt kulturminne i Norge.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mikkelsen, Egil: Einar Østmo 60 år. I Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60-års dagen. Kulturhistorisk museum Skrifter 4 (Glørstad, Skar og Skre red.) Oslo 2006 ISBN 82-8084-027-3