Eikosanoid
Eikosanoid er viktige signalmolekyler som produseres i kroppen ved hjelp av omega-3 og omega-6 fettsyrene. De har en viktig biologisk effekt på ulike celletyper, f.eks. påvirker de glatt muskulatur, hemmer eller stimulerer sammenklebingen av blodplater, sammentrekker og utvider blodkar, innvirker på blodtrykket. De dannes raskt og har kort levetid. Eikosanoider er en samlebetegnelse for flere stoffer, f.eks. prostaglandiner, tromboksaner, prostasykliner og leukotriener. Utgangspunktet for eikosanoidene er enten arakidonsyre (omega-6) eller eikosapentaensyre (omega-3).[1]
Eikosanoidene er fettløselige og lagres derfor ikke i cellen der de syntetiseres, men diffunderer ut gjennom cellemembranen etter hvert som de dannes. Eikosanoidene kan virke på de cellene der de dannes, eller de kan virke parakrint på naboceller.
Alle eikosanoider har 20 karbonatomer og navnet kommer fra det greske ordet «eikos» som betyr 20. Nobelprisen i medisin gikk i 1982 till svenskene Sune Bergström, Bengt Samuelsson og engelskmannen John Vane for deres forskning på eikosanoider, men den første eikosanoiden (prostaglandin) ble oppdaget allerede i 1936 av svensken Ulf von Euler.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. mars 2008. Besøkt 16. desember 2012.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. januar 2013. Besøkt 16. desember 2012.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om Eikosanoid, fra National Library of Medicine (engelsk)