Eiendomsfag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eiendomsfag omfatter studiet av forhold knyttet til eiendommen, eier og eiendomsstruktur. Viktige temaer i faget er eiendomshistorie, eiendomsteori, matrikkel, grunnerverv og tingsrett. Historisk ble fagområdet etablert som følge av behov for jordskifte for å utvikle et moderne landbruk på slutten av 1800-tallet.

I Norge ble Jordskiftedomstolen etablert i 1859. Jordskifte som akademisk fagområde ble etablert i 1889 ved Institutt for landskapsplanlegging. I 2007 ble fagområdet eiendomsutvikling etablert som eget studietilbud i Norge. Studiet eiendomsfag tilbys ved Institiutt for landskapsplanlegging.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]