Eglantyne Jebb
| Eglantyne Jebb | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. aug. 1876[1][2] Ellesmere | ||
| Død | 17. des. 1928[1] (52 år) Genève | ||
| Beskjeftigelse | Filantrop | ||
| Utdannet ved | Lady Margaret Hall | ||
| Far | Arthur Trevor Jebb[3] | ||
| Mor | Eglantyne Louisa Jebb[3][4] | ||
| Søsken | Dorothy Buxton[3] Louisa Wilkins[3] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Gravlagt | Cimetière de Saint-Georges (–2024) Cimetière des Rois (2024–)[5][6] | ||
Eglantyne Jebb (1876–1928) var en britisk filantrop og organisasjonsperson som grunnla Redd Barna.
Etter første verdenskrig 1914–1918 drev Jebb flere kampanjer rettet mot Storbritannias handelsblokade av Tyskland som blant annet førte til sult og død blant tyske barn. Et møte i Royal Albert Hall 19. mai 1919 førte til at Save the Children Fund ble dannet. Fondet utviklet seg til den internasjonale hjelpeorganisasjonen Save the Children som også Redd Barna i Norge er tilknyttet.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jebb vokste opp i en overklassefamilie. Hun studerte historie ved Lady Margaret Hall i Oxford, gikk lærerskolen og arbeidet 18 måneder som lærer. Jebb mislikte lærerjobben, selv om hun mente yrket var viktig.[7]
Redd Barna og barns rettigheter[rediger | rediger kilde]
Jebb mente man ikke skal gi penger til barn fordi man synes synd på dem, men fordi de har rett til det.[trenger referanse]
Etter første verdenskrig i Europa startet Jebb en kampanje med søsteren Dorothy Frances Jebb. De tok del i et fond, Save the Children Fund, som samlet inn penger til barn fra Tyskland og Østerrike-Ungarn som led etter krigen. Fondet ble lansert i Royal Albert Hall 19. mai 1919 og samlet inn overraskende mye penger.[trenger referanse] Inspirert av dette, grunnla søstrene Jebb International Save the Children Union i Genève i 1920. De jobbet tett med det britiske Save the Children Fund og svenske Rädda Barnen fra begynnelsen.
Fra 1922 arbeidet Jebb sammen med Ishbel Hamilton-Gordon, Maria Gordon og International Council of Women om å utarbeide en erklæring om barns rettigheter.[8] International Save the Children Union vedtok erklæringen og Jebb sendte den til Folkeforbundet som i september 1924 vedtok Genève-erklæringen om barns rettigheter.[9]
Europas utvikling førte til at Save the Children-bevegelsens fokus ble mer rettet mot promotering av disse og mindre mot direkte nødhjelp blant Europas barn. I 1959 ble Jebbs erklæring om barnerettigheter tatt opp i De forente nasjoner.[trenger referanse] Dette skulle bli FNs konvensjon om barns rettigheter fra 1989.
Redd Barnas barnerettighetspris, som deles ut av Redd Barna i Norge, ble etablert under navnet Eglantyne Jebb-prisen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Eglantyne_Jebb[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.com, besøkt 7. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rts.ch, besøkt 9. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Linda Mahood: «Eglantyne Jebb: remembering, representing and writing a rebel daughter», Women's History Review, bd. 17, nr. 1, 2008, s. 7.
- ^ Mahood 2008, s. 15.
- ^ «Geneva Declaration of the Rights of the Child, 1924». Humanium (engelsk). Besøkt 30. mai 2019.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Linda Mahood: «Eglantyne Jebb: remembering, representing and writing a rebel daughter», Women's History Review, bd. 17, nr. 1, 2008, s. 1-20