Egeria (pilegrim)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utsikt fra Sinaifjellet som Egeria skrev hjem om på 400-tallet.

Egeria, Etheria, Eucheria, Aetheria eller Silvia, var en kvinne fra Spania som levde på slutten av 400-tallet og er kjent for at hun dro på en pilegrimsreise til Det hellige land og skrev en beretning på latin om sine reiser som har hatt ulike titler, blant annet Peregrinatio Ætheriæ, Itinerarium Egeriae, eller Peregrinatio ad Loca Sancta.

Peregrinatio Ætheriæ var en del av et brev, en reiserapport til noen kvinner hjemme om en reise som varte i over tre år gjennom det meste av Det østlige romerske riket. Kun fire måneder av fortellingen er blitt bevart, men Valerius, en spansk munk på 600-tallet, fortalte om innholdet som var gått tapt, kanskje så mye som to-tredjedeler av helheten.

Usikkerhet[rediger | rediger kilde]

Hennes navn er usikkert, ulike kopier av Valerius' brev kaller henne for Egeria, Etheria, eller Aetheria, og hvor hun kom fra er også usikkert, men kanskje fra nordvestlige Spania, eller kanskje rundt området Rhône i Gallia, og tidspunktet for hennes reise er heller ikke sikkert, men antagelig rundt 380-tallet, kanskje 381384.

Ettersom Valerius kaller henne for en nonne, og ettersom hun skriver til sine «sorores» (latin for «søstre») har man antatt at hun var en nonne, men andre, blant annet Hagith Sivan (1988), har påpekt at det var vanlig på denne tiden å kalle en annen kristen for «bror» eller «søster». En pilegrimsreise av en lekmannskvinne var heller ikke uvanlig. Det synes som om Valerius selv trakk en forhastet konklusjon av hennes bruk av «sorores».

Det er en del som antyder at hun ikke var en nonne, blant annet hennes frihet til å gjøre en slik pilegrimsreise, hennes nivå av utdannelse, og hennes emner som fokuserer på severdigheter og ikke mirakler, tilsvarende som vi har fra munker på denne tiden. Det synes mer sannsynlig at hun var en rik kvinne fra de midterste samfunnsstender som skrev til sine venninner hjemme. Vi vet heller ikke om hun nådde hjem igjen.

Manuskriptet gjenfunnet[rediger | rediger kilde]

Egeria skrev hennes observasjoner i et brev som senere har blitt titulert som blant annet Itinerarium Egeriae, eller Reisene til Egeria. Det blir stundom også kalt for Peregrinatio Ætheriæ (Pilegrimsreisen til Aetheria) eller Peregrinatio ad Loca Sancta (Pilegrimsreisen til Det hellige land) eller en sammenstilling av disse variantene.

Den midterste delen av Egerias brev har blitt bevart for ettertiden og ble kopiert inn i Codex Aretinus som ble nedtegnet ved Monte Cassino1000-tallet. Begynnelsen og slutten har derimot gått tapt. Denne Codex Aretinus ble gjenoppdaget i 1884 av den italienske lærde Gian Francesco Gamurrini, som fant manuskriptet i et klosterbibliotek i Arezzo.

Pilegrimsreise[rediger | rediger kilde]

På midten og slutten av 300-tallet anmodet de kristne keiserne for pilegrimsreiser til Jerusalem og til Det hellige land. Keiser Konstantin den store (død 337) hadde startet et byggeprogram i området som skulle motta og ta vare på pilegrimenes behov, og hans etterfølgere fortsatte dette. Egeria var ikke den første pilegrimen som fortalte om sin reise, men hun var øyensynlig utdannet som ønsket at hennes venninner hjemme skulle forstå nøyaktig hva hun hadde sett og hva som var annerledes enn hjemme.

Egeria beskrev munker, mange hellige steder og geografiske knutepunkter på sine reiser og selv tidlige detaljer fra den liturgiske praksis i kirken i Jerusalem. Hun forteller om undersøkelsen av Sinai berg og dets daler og om fjellet som kunne bestiges via steintrapper:

De er harde å klatre. Du kan ikke gå rundt og rundt dem, de går forsiktig oppover i spiraler, men rett etter hverandre som om du går oppover en vegg, og deretter rett ned til foten til du når foten av hovedfjellet, Sinai selv. Her da, tilskyndet av Kristus vår Gud, og støttet av bønnene til de hellige menn som fulgte oss, gjorde vi den store anstrengelsen å klatre opp. Det var ganske umulig å ri oppover, men selv jeg måtte gå til fots var jeg ikke bevisst anstrengelsen, faktisk hadde jeg knapt merket på grunn av Guds vilje, jeg kunne se mine håp bli sanne...

Betydning[rediger | rediger kilde]

Manuskriptet har blitt oversatt flere ganger, men kanskje den mest anbefalte oversettelsen for de fleste er John Wilkinson, Egeria's Travels (1999), spesielt ettersom den inkluderer støttende dokumenter og noter. En annen engelsk oversettelse er Gingras utgave i bokserien Ancient Christian Writers.

Itinerarium Egeriae har gitt forskerne verdifull informasjon ikke bare geografi i Midtøsten og om tidlig kristendom, men også om utviklingen av grammatikk og ordforrådet i vulgærlatinen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]