Efebos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Agrigento Efebe, en gresk skulptur fra 400-tallet i tidlig klassisk stil, i dag ved museet i Agrigento, Sicilia.
Blondt kouroshode fra Akropolis, ca ca 480 f.Kr., i dag ved museet i Athen.

Efebos eller Efebe (gresk ἔφηβος, sammensatt av epi-, «individ», + hebe, «ungdomsalder», «mandighet»), flertall efeboi, germanisert som efebe / ephebe, eller arkaisert som efebos (flertall ephebi), er et gresk begrep for en halvvoksen aldersgruppe (tenåring), eller en sosial status reservert for denne alderen i antikken.

Historie[rediger | rediger kilde]

I antikkens Hellas[rediger | rediger kilde]

Selv om ordet ganske enkelt kan referere til pubertetsalderen til unge menn og gutter, er den hovedsakelig benyttet for medlemmene, utelukkende fra denne aldersgruppen, av en offisiell institusjon (efebeia) som sørget for gjøre dem myndige og til borgere, men trente dem særlig som soldater, tidvis allerede sent ut i felten. De greske bystatene (polis) var avhengig, som den romerske republikk før Gaius Marius' reformer, på et landvern eller militærapparat bestående av borgere.

I Athen var efeboi tilsvarende med myndighetsalderen, noe som inntraff ved begynnelsen eller slutten av 18 årsalderen. Etter at de unge mennenes alder og borgerlige herkomst var blitt lovlig bekreftet, ble de skrevet inn i den allmenne listen for medborger og ble i et års tid opplært i våpentrening og andre kroppsøvinger. Etter dette, ved årets slutt, marsjerte de i en mønstring for folket og ble bevæpnet med spyd og skjold. Ved denne seremonien avla de i Aglauros’ helligdom sin vernepliktsed. I løpet av ytterligere et år fullførte de en form for rekrutttjeneste, ofte ved landets grensefestninger.

Fra slutten av 300-tallet f.Kr. skjedde det store endringer i stillingen for efeboi. De utgjorde isteden en form kadettkorps for ungdommer fra gode familier hvor inntredelsen var frivillig, og ikke lenger knyttet til en bestemt aldersgruppe og under bestemte forhold også åpen for andre enn athenere. Tidsforløpet var fortsatt ettårig. Utdannelsen var foruten våpentrening og fysisk trening, besto også av filosofi, veltalenhet (retorikk), litteratur og musikk.

I Roma[rediger | rediger kilde]

I Roma hvor eliten, hovedsakelig den patrisiske adelen, ofte ble sendt til Hellas eller fikk greske lærere, ble den greske betegnelsen tatt opp i latinsk form som ephebus (flertall ephebi), og alderen ble fastsatt til mellom 16 og 20 år.

Skulptur[rediger | rediger kilde]

I antikken greske skulptur var en «efebos» også en betegnelse for type som avbildet en naken efebos, eller ung mann. Den arkaiske typen ble og blir fortsatt betegnet som kouros, flertall kouroi. Dette typologiske navnet blir ofte sammensatt med stedet hvor dette objektet tilhørte eller hvor det ble funnet, eksempelvis Agrigento Efebe (se illustrasjon).

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jeanmaire, H. (1939): Couroi et Courètes : essai sur l'éducation spartiate et sur les rites d'adolescence dans l'Antiquité hellénique, Bibliothèque universitaire, Lille
  • Pélékidis, C. (1962): Éphébie : histoire de l'éphébie attique, des origines à 31 av. J.-C., red. de Boccard, Paris
  • Reinmuth, O. W. (1971): The Ephebic Inscriptions of the Fourth Century B.C., Leiden Brill, Leyde

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Efebos – bilder, video eller lyd